Helt TEXAS!

Siste kvelden i Houston, Texas, var vi en gjeng som var ute på en sosial samling – med grillmat og skyting!

Vi kjørte til en ranch langt ute på landet. Innenfor gjerdet gikk hester og kyr rundt i skjønn forening.

Ranchen lå idyllisk til, like ved elven….hvor aligatorene svømmer rundt i sitt rette element!

Rancheieren er en ekte  cowboy, med boots og cowboyhatt, han var vår grillmester og skyteinstruktør

Dyrene gikk som sagt fritt rundt på ranchen, og jeg syntes en av kuene ble litt nærgående.

Etter at nok folk hadde fotografert kuen ruslet den bort igjen. Tror kanskje ikke grillmat var det som fristet mest…

Siden vi var her i veldig mange timer, det var varmt og væskeinntaket stort, så måtte jeg ta turen inn i dette lille huset en snartur…

Ikke akkurat norsk standard, men det var nå rennende vann og forheng som fungerte som dør…

Etter litt mingling først gikk turen til skyteplassen, mens maten lå på grillen og godgjorde seg.

Her har det vært noen før oss, ja…

Cowboyen vår hadde med ca 15 ulike revolvere og pistoler som vi kunne velge mellom…


Mange ivrige hender som prøveholder for å finne riktig våpen å prøve seg på.

Jeg gikk for damemodellen først, og valgte den til høyre….Og steike, jeg var god! Traff på blinken så det suste, enda jeg aldri har tatt i et våpen før! Etter revolverlskyting prøvde jeg meg med pistol, på lengre avstand og en annen type blink. 6 av 10 skudd traff, og det må jeg vel si meg fornøyd med.

9 mannfolk og tre damer var vi som prøvde oss, så det gikk unna på ammunisjonen…

I dyp konsentrasjon med kyndig instruksjon fra sidelinjen. Sikkerhet var viktig, og ting måtte gå rett for seg.


Kjøleskapet virker, selv om det ser ut til å ha sett bedre dager…

Så ble det nydelig grillmat, god drikke…og leirdueskyting med hagle. Det var ikke lett, så der må jeg øve masse. Mye enklere å treffe blink med et mindre og lettere våpen, og ikke minst at blinken sto i ro!

Et godt år i Houston er forbi, og jeg er langt fra Frustrertfrueihouston lengre. Noe jeg kommer til å savne er dette

Fantastiske blomster i alle farger og fasonger, bla vannliljer.

 Noe jeg IKKE kommer til å savne er trafikken

og vegkryss i 5 etasjer! Fikk ikke med alle etasjene her, men det er utrolig mange biler i Houston og Texas! Det bor ca 6,3 millioner mennesker i Stor-Houston, og nesten alle kjører bil (ikke verdens beste offentlige kommunikasjon), og i rushtiden blir det derfor KØ!

Men alt i alt så har jeg kost meg i Houston i friåret mitt 🙂

USA eventyret er definitivt over

Ja nå er tiden i USA et tilbakelagt kapittel i livet mitt, jeg er hjemme og mannen er hjemme igjen – endelig! Det var likevel herlig å nyte noen varme dager der borte nå som høsten her hjemme har blitt en del kaldere og sommeren definitivt er over.

Her i Houston blomstrer det fortsatt i rabattene mellom veiene, vi hadde både sol og regn…

som her når flyttebilen kom og hentet møblene. Gjett om de to mannfolkene ble våte på få meterne mellom garasjen og flyttebilen…3 timer senere skinte solen igjen og det tørket på veien 🙂

Det nærmer seg halloween og det er noe amerikanerne vet å bruke penger på. Butikkene flommer over av alt man “trenger” for å feire og pynte til denne dagen. Noen velger uskyldig pynt som fugleskremsler, gresskar og silkeblomster i høstfarger…mens andre drar den mye lenger og fyller hager og oppganger med helt andre ting..

skjelett, spøkelser, zoombier, gravsteiner, digre edderkopper og all slags grøss og gru.

Litt lenger inn i butikken var det selvsagt julepynt – det er jo bare drøye to måneder igjen. ALT du kan tenke deg av julevarer finnes her, alt fra søtt og fint, til glorete plastoppblåsbare greier…

Hva med en julekule eller hundre? Utvalget er det ingen ting å si på. Men jeg fikk ikke helt julestemning selv om butikken var full av julepynt…det ble liksom litt feil akkurat nå 🙂

Bortsett fra å dra til denne gigantiske butikken, så fikk jeg gjort andre ting også, gått tur på både nye og gamle “tomter”, jeg koste meg med sol og varme ved bassenget, god mat ble fortært, det ble rydding og avlevering av leiligheten, og hotellopphold de siste dagene. Men amerikansk hotellfrokost er ikke noe å trakte etter. Takke seg til en ordentlig grovbrødskive med brunost!

Og siste kvelden ble det skyting! Kan jo ikke ha bodd i Texas uten å ha prøvd seg på det. Og så jeg som aldri hadde tatt i et våpen av noe slag før…bare vannpistol!l

Dagene i Houston går for fort….

Kan tid gå fortere noen steder? For tiden her i Houston den har bare flydd av sted. Når man ser fremover så kan ett år virke veldig lenge…men når man ser tilbake så har ett år gått veldig fort..Forstå det den som kan. Jeg har jo vært Frustrert frue i Houston fra juli i fjor og til juli i år. Og nå er jeg her igjen, og det er over tre måneder siden jeg dro herfra. Det virker som jeg var her i går….
Og i morgen, eller på fredag så setter jeg meg på flyet hjem igjen til Bergen.
Men i dag skal det skytes! Her har jeg bodd i Texas i ett år og aldri prøvd å skyte, dvs jeg har aldri i hele mitt liv tatt i et våpen, og jeg er livredd høye smell. Jeg hater ballonger som sprekker, og jeg smeller aldri en “smellbonbong” fra kransekaken.
Hva har jeg sagt ja til….?

En svipptur til USA…

Ja nå har jeg tenkt å bytte ut disse (ganske nye, for dette er forbruksvare)

med disse….. Ok. litt slitt og veldig velbrukt

Disse ble godt brukt når jeg hadde mitt friår som Frustrert Frue i Houston, så de har gått noen kilometer i sol og varme. Ja i litt regn også forresten 🙂 I morgen tidlig setter jeg meg på flyet, jeg bytter ut +10 grader og skikkelig Vestlandsregn med mellom +20 og +30 grader, og forhåpentligvis litt sol og sommer. I noen dager skal jeg prøve å slappe av og nyte “mitt andre liv”. Men hovedgrunnen til reisen er å avslutte tiden jeg og min mann har bodd der borte. Leilighet skal leveres, møbler skal ut, bilen skal selges og leiligheten skal vaskes (men ikke av meg 🙂 ) Og en del ting skal med hjem. Det viktigste av alt er at mannen min kommer hjem igjen til meg. Nå er hans tid der borte også over. Han har vært borte i 1,5 år, og jeg var der i 1 år sammen med ham. Nå skal det bli godt å bo på samme kontinent igjen. Greit å kunne snakke sammen, ansikt til ansikt på ordentlig, og ikke på Skype med 7 timers tidsforskjell.

Nyt høsten her hjemme den neste uken, så “snakkes”  vi snart igjen.

Et steinkast unna…

Ja et steinkast unna her jeg bor ligger en kulturpark jeg bare har hørt om, men aldri besøkt. Til og med kongen har vært der før meg (og han er hverken Bergenser eller hjemmeboende i Fana) – og han åpnet til og med en bro der…

Litt kunst er på sin plass i en kulturpark…

Kyrkjefossen er en skikkelig “frådende” foss…

en egen scene med god plass til publikum…

parken er velholdt og gresset fint klippet…

og høstfargene mot blå himmel kan jeg ikke se meg mett på…


og årets “Pinnekjøtt” er ute og godgjør seg.

Synes sauer har ekle øyne, jeg vet liksom ikke helt hva de ser på… Men ullen er jeg glad at blir til mye fint garn!

Ha en fin uke 🙂

En perfekt høstdag…

Vi skriver 5. oktober. Det er ca +11 grader ute, og solen skinner. Nesten ikke noe vind der jeg har vært, så dette har hittil vært en ønske-høst-dag. Jeg bestemte meg for å ta en tur ut å jakte på et passende høstbilde.

Første stopp var på Fanafjellet.

Her finnes hus fra riktig gamle dager…

Ikke mye innlagt strøm og vann i disse husene, og blogging er noe husets beboere ikke kjente til…

Fanafjorden sett fra “Oven”

Og hvem har sagt at det ikke blomstrer på høsten her også?

Blåklokker som fortsatt har regndråper på etter nattens og morgenens regnbyger…

Rødkløver… en blomst jeg trodde hørte sommeren til…


Denne gule vet jeg ikke hva heter, men “Blomst er blomst”

Bregnene har i alle fall funnet frem sin høstkåpe…


En vissen Tistel, for noen måneder siden sto det og strakte seg med lilla blomst og grønn og frodig stilk…

Det perfekte høstbildet har jeg vist ikke tatt enda. Men jeg har hatt en fin tur og kost meg likevel. Er det ikke sånn at det er prosessen og ikke resultatet som er viktigst?

Ha en fin søndag 🙂

Jeg gikk en tur på stien…

…og søkte skogen ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som sa….

nei, jeg hørte slett ikke noen gjøk på turen min i dag. Jeg har likevel hatt en fin tur og hørt skogens ro. Jeg har sugd til med høstfarger, og sett naturen endre seg fra i sommer. Solen skinner og det er igjen deilig å være ute. Litt vått og sleipt på bakken etter gårsdagens regnskyll, men det gjør ingen ting.

Nydelige høstfarger på Lønnen


I det fjerne ser man Løvstaken, Rundemannen og Ulriken (tror jeg…)

Her er det Frodith som har inspirert meg til å ta bilder fra en litt annen vinkel…

En trestamme full av sopp, for her ser det ut som det er fest…eller så ville alle ha den beste vokseplassen

En enkel sopp…som ikke fikk være med de andre over. Men den står nå rett og fin og viser seg frem likevel


Denne busken med bær vokser mange steder…(ok det er ikke den samme busken som vokser alle steder, men samme type…)

Og fortsatt er det litt farge på noen blomster, men det er ikke mange lenger.

Litt rart å tenke på, men bildene jeg tok på samme tid i fjor var litt annerledes høststemning…

“Hagen min”, som jeg delte med mange andre…med gartnere som holdt orden på alt det grønne, og andre som holdt bassengområdet i orden. Deilig for en periode, men det er godt å være hjemme igjen også

Palme som begynner å få litt høstfarge…


Houston – min hjemby for ett år, helt annerledes enn Bergen på alle måter. Pannekakeflatt, skyskrapere, utrolig mye biler og folk, over 10 000 restauranter, og et helt annet liv. Borte bra men hjemme best!
Håper du har hatt en fin høstdag!

Snart jul?

Vi er midt i september – ok litt over halvveis da, men det er LEEENGE til jul! Over 3 måneder! Før jul skal vi nyte høsten og alle de nydelige fargene, men hva er det jeg ser i butikkene?!

Denne vinterbleke karen med rød lue, og som ikke bør komme frem før i desember! Ja for jeg er ikke i “julemodus”, selv om jeg har begynt å strikke nisser til vinflasker og små akevittflasker, for de fant jeg hos Oldemorbloggen. Hun er en tryllekunstner med strikkepinnene, og jeg får så lyst å prøve meg på noen av hennes fantastiske små “hemmelighetsholdere”. Nå går ikke mine strikkepinner like fort som hennes, men på sikt så skal det bli noen smånisser. Strikking går greit, men jeg gruer meg litt til montering og det å lage ansikt på nissene mine…. Hennes ser så snille ut, så vi får se om jeg kan få til noe i likhet – men ØVELSE GJØR MESTER!

Foreløpig har jeg bare laget nesten to, og begge venter på ansikt, for jeg utsetter det jeg gruer meg litt til kjenner jeg. Men om de ikke blir bra, så er det jo bare jeg som vet det da. Og skulle de tilfeldigvis ligne noen nisse når de blir ferdig, ja så skal dere få se. Og kommer det ikke noen bilder så vet dere hvorfor. Da har jeg strøket i “kunsten å brodere ansikt”. Kanskje jeg da skal strikke en litt større nisselue å bare dra den ned foran hele ansiktet? Men et FØR-bilde av et halvferdig produkt kan jeg ta med, som bevis på at jeg ikke er i “julemodus”

Jeg er altså i gang, og jeg utsetter å lage ansikt litt til, for jeg må ut å kjøpe meg noe garn som egner seg til skjegg og hår også. Ikke vits i å begynne før alt tilbehøret er i hus, men jeg har kjøpt perler til øyne… og så skulle jeg ut å kjøpe garn, men så måtte jeg hjelpe min sønn med å fikse et klesskap – for det var på høy tid, og så glemte jeg garnet… Jeg får strikke ferdig armer og lue først da.

Men helt på alvor – jeg synes det er for tidlig med kakemenn i butikken (er dette forresten en vestlandsjulekake, eller finnes den på Østlandet også?) Og selv om jeg har kjøpt en pose, så har jeg ikke tenkt å spise dem enda, det får da være grenser! Og grunnen til at jeg har begynt nissestrikking er bare fordi jeg tenkte å ta med meg noen på tur i oktober, og det er plutselig veldig kort tid til.

Ellers har dagen i dag vært en innedag. Det har regnet så og si i hele dag, og det er uvant etter uker med fint og varmt vær. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for regnvær betyr at man kan gjøre ting inne med god samvittighet. Men jeg håper på litt bedre utevær i morgen…

Vi sees .-) 

Høsten er herlig!

Det begynner å ta litt lenger tid om morgenen før dagslyset kommer for fult, og litt før jeg gikk på jobb i dag, så lyste masten på Ulriken mot meg. Det er egentlig ganske flott å se den lyse på fjelltoppen langt unna, og det er rart hvor fort lyset endrer seg. Dette bildet er tatt kl 6.30 fredag morgen, og bare en halv time senere var det lyst og fint.

Så jeg gikk til jobb i dagslys. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle se etter litt høsttegn på vegen, for sånn temperaturmessig er det nesten sommer enda – dog litt kaldt med under 10 grader når jeg gikk. Heldigvis så ble det fort varmere

Her er et lite utvalg fra min lille gåtur til jobben


Han her bor på terrassen og er utrolig flittig. Jeg tar bort, og han spinner nytt… Og det ser ikke ut til at han har tenkt å gi finne en ny plass til vevet sitt.

Fargene begynner å vise seg frem

Rødt og grønt i skjønn forening…

En liten snarvei for å slippe å gå veien rundt…

Når bjørkebladene ligger som her, så tror jeg det er et tydelig bevis på at høsten er her…

Et mesterverk! Jeg liker når trærne har både grønne, gule og røde blad samtidig!

Vissne Geitrams ser bare brun og trist ut på avstand (men jeg vet at de er ganske fascinerende om man ser nærmere etter…)

Like ved jobben har en nabo en vakker høstfarget mur (ja for egentlig er det en mur bak alle plantene)

Og høst er epletid! Og et av barna hadde dette søte, digre eplet med seg – ca 15 cm i diameter! Det lille vanlige eplet ser jo ut som et minieple i forhold.

Min lille gåtur til jobben tok noen ekstra minutter i dag, og jeg kunne egentlig tenkt meg å tatt veldig mange fler bilder. Jeg får legge inn litt ekstra tid til det en annen dag, for når man først blir oppmerksom på ting, så er det utrolig hva man ser. Jeg tror absolutt jeg har riktig jobb, for akkurat som 2-åringene stopper for å sjekke ut alt det spennende de ser når vi går tur, så er jeg faktisk ikke et hakk bedre!

Ha en fantastisk helg!

Guu kor hærli!

Ja dette har vært en superdeilig lørdag, i alle fall i Bergen! Sol og +22 grader – midt i september, kan det bli bedre?!


Dette er en høst jeg kjenner at jeg setter stor pris på, så jeg håper fortsettelsen blir likedan. Har brukt dagen til ingenting i grunnen, bare kost meg. Og i kveld samles barna her hjemme og familien er fulltallig for en stund (ingen kveldsjobbing på noen!). Det blir koselig, for det er lenge siden alle var her helt samtidig.

Ellers så har jeg tatt noen bilder i finværet. Jeg synes Geitrams er en utrolig fascinerende blomst – spesielt nå som den er avblomstret. Når den blomstrer i all sin rosa prakt, så er den ganske “vanlig”, og da ser jeg ikke to ganger på den liksom. Men nå ser den ut som en blanding av Myrull og kaktus eller jeg vet ikke hva, men det er noe som roper på meg. “Se på meg – ta et bilde, for jeg er fortsatt vakker!”

Og et sånt bedende spørsmål kan jeg ikke stå i mot. For jeg er jo enig med blomsten. Det går an å være både vakker og attraktiv selv om blomstene og fargene er borte, og etter høst og vinter kommer det jo nytt liv i den og nye blomster. Og jeg tror jammen jeg skal se en ekstra gang på den da, for selv om jeg tror jeg synes den er veldig “vanlig”, så vet jeg at den har en farge og skjønnhet jeg vil sette pris på.

Og når jeg tenker meg godt om, så har jeg faktisk tatt bilde av den før…fordi jeg syntes den er en flott skapning

Disse to ble tatt ved Vøringsfossen i august 2013

Jeg gleder meg til flere turer på fotosafari i høst, for med dette skal bli en fin høst – og forhåpentligvis mange fine bilder.

Nå er familien samlet, jeg skal “mekke” sammen noen pizzaer, og så er det bare kosekveld resten!

Nyt lørdagskvelden 🙂