MØØØ

Jeg tror ikke danske kuer eller kyr rauter så annerledes enn de norske, ei heller disse av rasen skotsk høylandskveg. Disse var våre naboer et par dager i Danmark i påsken. De kom luntende (kan man si det om kuer?) om ettermiddagen til en plass de fikk mat, og så gikk de inn i skogen eller bort fra plassen nærmest campingen etterpå. Jeg måtte ned og gi dem brødskiver et par ganger – for det fikk vi lov til.

At kuer er like ulike hverandre som vi mennesker er har jeg bekreftet nå. Tror nesten disse er mer ulik hverandre enn vanlige norske kuer…eller?






Jeg har alltid sagt at jeg synes øynene til både kuer og sauer er ekle – de stirrer liksom gjennom meg, men disse kuene hadde så lang pannelugg at mye av øynene ble gjemt bort. Så disse “ullkuene” syntes jeg var fine.


Dette er et av få innlegg jeg kommer til å ha om dyr. Ikke har jeg hund eller katt, og har heller aldri hatt det. Akvariefisker er de eneste dyrene jeg har erfaring med, skjønt fisk regnes kanskje ikke som dyr? Men du skjønner hva jeg mener. Men å se bilder av andres dyr er greit (tror kanskje jeg er ørlitegrann redd dyr, og føler meg ikke helt vel når hunder eller katter er i nærheten. Da må jeg liksom hele tiden passe på hvor de befinner seg). Men at dyr er søte på bilder er det ingen tvil om 🙂

Skovsnogen

Forresten…her kommer det enda noen skulpturbilder, selv om jeg sa at det var slutt. Midt inne i en dansk skog ligger “Skovsnogen”. Enda en av skulpturparkene jeg gjerne ville se.
Jeg lar bildene tale for seg selv. Her er bare et bittelite utvalg av alt vi så…




Kanskje dette er “snogen”, eller slangen som vi kom til at det måtte bety. Denne gule slangen kunne man krype inn i men nå drev de og restaurerte den…


En egen Kirkegård for skulpturer var der også…



De fleste som har barn har nok strøket et stort antall med plastperlefigurer som ungene har laget… Her har noen laget “teppe” av dem..

Midt inne i skogen fant mannen min en skulptur som uttrykket akkurat det han mente… Tror dette var den største skulpturen i denne parken.
Og til slutt…på parkeringsplassen var denne…

Jeg skjønner om du sier “stakkars mann” om mannen min nå altså. Men den siste parken, (som var parken i Blokhus som jeg viste deg tidligere i dag) der ble også han betatt. Kanskje jeg har omvendt ham litt?
Det blir nok ikke flere skulpturparker på oss med det første nå. I sommerferien lover jeg (eller kanskje ikke) å ikke se på en eneste skulptur. Da skal vi se på andre ting, forhåpentligvis masse vakker natur 🙂

Jeg blir aldri lei…

JA, fortsatt er det bilder fra skulpturene vi så i påsken i Danmark. Etter mye “ymse” av både struktur, form og farge så måtte jeg innom Blokhus skulpturpark også. Her åpnet de også sandskulpturfestival tre dager før vi var her, og jeg trodde at jeg skulle få se fantastiske sandskulpturer. Og for såvidt så fikk vi det, men kunstnerne var jo bare akkurat begynt å lage dem…så her var det mange dagers arbeid igjen. Men det å se hvordan de bygget opp resultatene sine var spennende. De begynner å forme øverst og jobber seg nedover.



Sanden som brukes er ikke vanlig “strand” sand eller sandkassesand, men “konstruksjonssand” ble vi fortalt av amerikaneren som lager skulpturen med hus øverst. Han hadde forresten ansvar for fjorårets isskulpturer i ishotellet i Tromsø. (tror det var det han sa)


Se hvordan hesten over kommer ut av sanden med vikingen på ryggen. Sanden blir dusjet med vann og lim for å holde. De skal tåle vanlig regn, men blir det skikkelig ille vil de gå i stykker.
Parken har mange faste skulpturer også, både i tre, bronse, og en del annet jeg ikke helt vet hva er.





Et lite oversiktsbilde av litt av parken tar jeg også med. Jeg tok bilde av veldig mange av skulpturene, men å vise alle ville bli i meste laget. Det er vanskelig å bare skulle velge ut noen.. for der er så mange jeg gjerne vil dele med deg.

Nå skal jeg ikke vise deg flere danske skulpturer (tror jeg), men det kommer nok noen andre ting etter hvert. Utrolig hva en ukes ferie kan by på 🙂

Edith og Lego

Ja hva har Edith felles med Lego? I dette tilfelle ikke annet enn at begge holder til i Billund, Danmark. I påsken gikk vi som sagt gjennom Billund skulpturpark og endte opp i sentrum. Her fant vi Ediths have. Og allerede nå tidlig på våren likte jeg meg der.

Når det blir litt grønnere blir det nok enda finere. Men jeg har nå en viss forkjærlighet for blomster og fant noen her.


Jeg storkoser meg når jeg kan gå rundt i botaniske hager, på stier og veier, se på bueganger og ulike miljøer.

Denne påskeliljetypen ble jeg helt betatt over. Så nydelige!

Lego House var like ved “haven” til Edith. Vi gikk ikke inn hit, men en tur opp de stilige Legotrappene måtte vi ta.

Det var ulike lekeplasser oppå takene på alle de ulike høydene. Veldig flott laget til!


Tar med bilde fra en av lekeplassene, hvor mange ulike der var vet jeg ikke, men det var mange. Har du små barn i “Lego-alder” så er nok dette huset verdt å besøke – i tillegg til Legoland 🙂

Billund skulpturpark

Du som har fulgt med meg vet at jeg var i Danmark i påsken, og at jeg så veldig mange skulpturer av ymse slag. Mannen var som nevnt før ikke like betatt av dem som meg. Og jeg kan jo skjønne hvorfor egentlig…

Inngangen til parken ligger nesten like ved siden av Legoland.

Fotavtrykk var plassert flere steder i parken…er man bare frekk nok er det utrolig hva som brukes. Lurer ofte på hva som er tanken bak mange av verkene…

Dette “fabeldyret” syntes jeg var litt søtt, da…

Lurer på om Redningsbøyene hjemme er utgangspunktet her?

Denne typen skulpturer synes også mannen er flott (ikke bare fordi det er en dame altså)

Over her er en tredimensjonal ball – fascinerende 🙂
Bare vent, det kommer flere skulpturer fra andre parker. Kanskje du også skjønner hvorfor mannen min ble litt lei?

Skinnecykling i Danmark

Skinnecykler er rett og slett dresiner. Og om du så mitt forrige innlegg så fortalte jeg at jeg hadde sett meg ut veldig mange skulpturer, mens mannen pliktoppfyllende fulgte med. Dog ikke med den helt samme iver og interesse… Han mente at jeg har tatt “skade av” å jobbe i en kulturbarnehage… Men man får ikke mer moro enn man lager selv. Og hans forslag om dresin ble veldig gøy! Det hadde jeg ikke vært med på før, så hvorfor ikke?

Turen gikk fra Nr.Nebel og til Nymindegab. En tur på ca 7 km hver vei. Disse “sykklene” bar preg av tiden tann, og det å få justert setene i riktig høyde var ikke helt enkelt. Tror det ene hadde rustet fast… Vi valgte en tandem-sykkel sånn at begge kunne trø. Vi syklet i vei og fikk virkelig trimmet beina.

Det fremste setet klarte vi greit å få opp, og den plassen tok jeg først. Vi byttet etterpå altså.

Når vi møtte noen så måtte vi den ene veien vike. Dvs at vi måtte LØFTE hele dresinen ut av sporet! Det var blytungt, men heldigvis hjalp vi hverandre inn på sporet igjen når vi hadde passert.

7 km hver vei, rett frem og i motvind den ene veien! Har du ikke prøvd dresin så kan jeg anbefale det! Det var flere steder man kunne stoppe under veis og raste. Vi hadde med mat, så vi fant en egnet spiseplass. Vi måtte krysse hovedveien flere ganger og da var det vi som hadde vikeplikt. Artig og veldig gøy å ha prøvd.

Dansk påske

“Palmelørdag” dro vi til Danmark, og kom ikke hjem til Bergen igjen før 1. påskedag. Det var en deilig tur men masse opplevelser. Mannen ble nok litt lei av å se på alle skulpturene jeg hadde satt på “dette-må-vi-se-listen”, men han fikk inn noen flotte innslag han også. Og hans forslag var nok litt gøyere og minnerike.

At det blåser i Danmark er ikke noe nytt, så det var til tider ganske kaldt selv om det var sol og blå himmel.


På stranden i Aabenraa svømte det to svaner. Jeg lar meg fascinere av dem hver gang jeg ser dem.
I Danmark må du forresten passe deg! Vi skulle kjøpe en kopp kaffe og fant dette skiltet ved kassen…

Så om du ikke har et veldig godt forhold til svigermor bør du passe på å betale alt du skal kjøpe 🙂

På tur i hvitveisskogen

Siste dag i påskeferien. Solen skinte fra skyfri himmel og etter en hel uke på veien var det godt å ha en rolig dag før jobben begynner igjen i morgen. Jeg tok med meg min mor til Siljustøl. Her er det fint å gå tur, og med det fine været som har vært i påsken så har det blitt en del grønnere og hvitveisen lyser så fint.


Vi møtte ikke så veldig mange andre her i dag, så det var stille og fredelig. Vi kunne nyte fuglekvitter og naturen og bare “ta inn” lukter, inntryk og stemningen.

Hvitveis er en skjør og vakker vårblomst. Plukker man den og tar den med inn så visner den fort. Derfor liker jeg å nyte den der den vokser.

Dette har vært en drømmepåske. Været har vist seg fra sin beste side. Jeg har som sagt vært borte, men hadde bra vær der også. Den turen skal du få se bilder fra en annen dag.

Grønt er skjønt


I dag ble det grønn kake på jobben. En vårlig kake, og veldig mange var skeptiske.

Spinatkake! Jeg fikk denne servert i min yngste datters bursdag for en uke siden. Jeg var nok litt skeptisk – men ble gledelig overrasket. Kaken var veldig god. Og i dag serverte jeg den til mine kollegaer. Når man kan lage gullerotkake, kan man vel også lage spinatkake. Jeg kommer nok til å servere denne flere ganger. Fyllet er omtrent som ostekremen man har på toppen av gulrotkaken, men her med litt sitron i også.

Antikviteter og snurrepiperier

Hva er en antikvitet? På nettet fant jeg svaret: “En antikvitet er etter norsk språkbruk en gjenstand som er minst hundre år gammel. Begrepet antikvitet blir av historikere, brukt om saker fra antikken, med grense ca ved renessansen” Wikipedia.

Det som møtte meg i døren på “antikk og samlermessen” som var i Turnhallen denne helgen innfridde forventningene mine. Dette så gammelt ut! Tenk å trille rundt på en baby i den vognen!
Men innenfor dørene var det mye ulikt. Og mange ting gjenkjente jeg fra min egen barndom – og jeg er bare litt over halvveis til 100 år! Jeg fikk mer loppemarkedfølelse enn antikkfølelse… Det sier kanskje mer om meg enn om det jeg så på messen. Kanskje det bare var sånn som det skal være…

Det var mange ting her, og noen var nok helt klart veldig gamle. MEN når man ser serviser fra -60 og -70 og -80 tallet, så er det ikke det jeg tenker på med antikvitet.
Det som overrasket meg mest var prisen på sånne små fargerike plastbiler som vi hadde når jeg var liten. Helstøpte plastbiler på 10 – 15 cm kunne koste fra 100 til 400 kr!!

Her fantes ting for alle samlere: lp plater, vhs filmer, gamle bilder, klokker, sølvtøy, og mengder med glass i ulike varianter. Her var litt klær, dukkevogner og gamle leker, isbokser fra Diplomis, gamle bøker, førstedagsbrev, postkort, nips og naps for en hver smak.

Dette broderiet måtte jeg bare ta med, likte teksten. Men jeg ville nok ikke hengt det opp på veggen hjemme. Jeg hadde ingen planer om å kjøpe noe her, og gjorde det heller ikke. Men jammen har jeg ting hjemme som må regnes som “antikviteter” ha ha. Tror jeg får gi bort til loppemarked i stede for å kaste… Men så er det så mye lettere å bare kaste det da når man først bestemmer seg for å rydde litt. Ellers blir det jo bare stående i påvente av å finne noen som tar i mot “lopper”. Gjenbruk er jo i tiden, men jeg skal innrømme at jeg ikke er så flink på det punktet. Noen svake sider skal man jo også ha…