Elvecruise del 1

For snart en måned siden dro mannen og jeg på vårt første elvecruise. Det ble kanskje også det siste…iallefall blir det ingen gjentakelse før vi har passert 80 år begge to. Turen var fin den, altså. Men vi fikk litt sjokk begge to når vi skjønte at de som drar på elvecruise er fra 67 år og oppover… Det var de på denne turen i hvert fall. Det tok dermed litt tid før jeg innfant meg med at jeg dro aldersgjennomsnittet på vår tur godt ned. Men rett skal være rett, menneskene var veldig søte og hyggelige – selv om de hadde barn på min alder.

Vi spiste veldig god mat, vi fikk sett en del koselige byer som vi har lyst til å bruke mer tid på en annen gang, vi hadde flott lugar på båten og kunne nyte seilasen fra dekk om vi ville. Og jeg måtte hente frem “gå sakte skrittene” mine, (nesten som i barnehagen når vi går på tur med 1 og 2 åringer). Men alt i alt er vi stort sett fornøyd med turen.

Er lite bildedryss følger:

Lugarene var det ingen ting å si på

Her ligger båten vår til kai i Amsterdam

Vi dro på vår første utflukt med buss til byen Volendam. Veldig koselig, men det er tydelig at de satser på turister. Etter byturen besøkte vi en ostegård, og fikk mange smaksprøver…

Fra Amsterdam seilte vi i kanalen før vi kom til selve Rinen.

Slusen inn i Moseldalen var under rehabilitering sånn at vi ikke fikk seilt på elven til Cochem som egentlig var planen, og dermed måtte vi med buss fra Koblenz. I Cochem besøkte vi bla slottet på bildet over.

 

I Cochem hadde vi litt tid til overs etter slottsbesøket så vi fant en koselig restaurant på torget her. Og mens vi spiste varm Eplekake med krem kom regnet! Stort sett var det bare her vi hadde regn på hele turen.

“Det tyske hjørnet” kalles det her som elven Mosel renner ut i Rinen. På dette hjørnet står det et stort minnesmerke av keiser Wilhelm I fra 1897. Statuen ble ødelagt under krigen med er bygget opp igjen.

Her ser vi “hjørnet” fra elven. Den 37 meter høye rytterstatuen synes godt. De grønne delene av statuen er originale, resten er en reproduksjon. Dette monumentet er et av Koblenz attraksjoner.

Her ser du godt hva som er originalt og hva som er reproduksjon. Tror jeg stopper med bilder før vi starter å seile ned den fineste delen av Rindalen. Du skal få se bilder derfra i neste reisebrev.

Vann er vakkert!

Hva skulle vi gjort uten vann? Vi er faktisk helt avhengig av det, i allefall som drikkevann. Elver, fosser og bekker “trenger” vi kanskje ikke, men vannkraft og fosser gir sårt tiltrengt strøm. Nok om det, for jeg ville egentlig bare vise deg noen vakre bilder av vann.

Tenk hvor forskjellig vann kan være og se ut. En elv kan være stor eller liten, stille eller buldrende, og fosser finnes i utallige varianter.

Ønsker deg en fin St.Hans feiring i kveld.Eller kanskje tjuvstartet du og feiret dagen i går? Det kommer jo litt an på hva man gjør det til. Håper uansett at du har hatt en fin helg 🙂

Det blomstrer fortsatt

Juni har bydd på flere turer med bobil. Dermed har jeg fått muligheten til å ta flere bilder av blomster andre steder enn akkurat her jeg bor. Her kommer et lite knippe med blomsterbilder fra Aurlandsdalen, Hardangervidda og Gol.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Løvetannen blomstret frodig og fin på 825 moh nå.

Forglem-meg-ei

 

 

“Hattifnatter”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I Golselven sto smørblomstene under vann

 

Molteblomst
På Hardangervidda
Vakkert

På gyngende grunn…

Høyder og hengebroer er ikke akkurat det jeg er mest glad i, men på vei hjem fra Gol for over en uke siden bød turen på en utfordring. Vi stoppet litt etter Østerbø sånn at min svigerinne kunne vise oss denne broen… Jeg var litt i tvil, men er jo litt nysgjerrig også…

En skikkelig hengebro, men veldig solid bygget!

Jeg kom meg både frem og tilbake, og stoppet faktisk midt broen på tilbakeveien for å ta bilde av fossen som kom ut litt nedenfor. Snakk om mestringsfølelse 🙂

Litt høyder og smale stier i høyden fikk vi testet denne helgen. Nå fjellet er fult av sprekker (og man helst ikke bør se opp på dem) og vannet er langt nedenfor… ikke helt høy i hatten her, men veldig gøy å ha fått prøve dette også. Men jeg hadde aldri villet gå forbi noen akkurat her…

Vi gikk rundt vannet, så vi passerte dette smale partiet bare en gang. Jeg skal innrømme at det var spennende og litt skummelt og jeg har lyst til å gå her igjen. Lenger nede i Aurlandsdalen gikk det ras for noen uker siden, men fjellet der var nå sikret, men ikke helt ryddet. De andre vi dro sammen med passerte ras-stedet på lørdag, men da gikk mannen og jeg en annen tur. (se gårsdagens innlegg)

 

En litt forkortet fjelltur

Snakk om å være heldig med været i helgen! Torsdag ettermiddag etter jobb “suste” vi av gårde på en ny bobiltur. Denne gangen gikk turen til Østerbø camping på toppen av Aurlandsdalen. (Det har vært flere turer i den siste tiden, og dagene går utrolig fort, men nå er det på tide å få blogget litt igjen).

Planen har lenge vært å gå ned denne dalen, men etter å ha snakket litt med dem på turisthytten fant jeg ut at jeg burde stå over. To timer i bratt nedoverbakke etter flere timer på tur er ikke noe for mine knær. Selv om jeg hadde veldig lyst. Fornuften seiret! Vi var 9 personer som dro sammen denne helgen, og 6 av dem gikk turen ned. Mannen og jeg gikk heller en tur oppover Langedalen. Ikke mer enn 225 høydemeter opp fra der vi var (til 1050moh ca) men for mine knær var det nok. Jeg fikk problem etter en time på nedstigningen, men da var vi nesten i “mål” så da gikk det greit likevel.

Her har vi gått oppover et godt stykke og vi ser campingen midt i bildet. Herfra begynte vi å gå lenger innover i dalen. Fantastisk flott tur i nydelig vær. Flott utsikt, godt selskap i verdens beste mann, nydelig natur, perfekt vær…kunne ikke fått det bedre!

Nede ved fjellstuen sto dette nydelige huset… (Elskovs stabbur sto det på døren)

Etter turen på lørdag spiste vi middag på turisthytten.

Deilig tre-retters middag. Gulrotsuppe, viltgryte og fruktgrøt med rabarbra. Det smakte helt fantastisk etter en hel dag ute i det fine været.

Når vi kom var det bare vi to bobilene som kom sammen. De andre bodde i hytte. Men i løpet av helgen kom det to bobiler og et telt også. Vi hadde med andre ord veldig god plass.

Vi gikk og gikk og gikk…

Og hvor gikk vi? Joda vi begynte så greit å gå i Botanisk hage på Milde, og den Japanske hage. Mye fint å se der.

De har pusset opp og utvidet siden sist jeg var her. Flott inngangsparti og flotte stier.

Fortsatt var det rosa blomster på kirsebærtrærne (i byen er de nesten helt avblomstret nå)

Vi gikk ned til vannet en tur…

og videre til “fjellhagen”. Flotte blålilla blomster

Her fant jeg også lyseblå valmuer, ikke ofte jeg har sett det. Flotte!

Kongler som ikke er helt “modne” eller ferdige synes jeg også er utrolig flott.

Og disse lilla – stilige, både som lilla blomst og den “hårballen”.

Foran huset over her, som er Nye Lønningen lystgård, åpnet Arkimedes’ Labyrint i september i fjor. Og det var her min mor og jeg gikk inn. (i labyrinten, altså)

Utenfor labyrinten møtte vi en farmor med to barnebarn (på ca 5 og 7 år). Ungene løp inn og farmoren sa til oss at det ikke var vanskelig å finne veien ut igjen.

Vi gikk inn med friskt mot, rundt og rundt, og frem og tilbake. Vi fikk aldri tid til å lete etter utgangen, for plutselig kom de to smårollingene bort til oss og lurte på om vi fant veien ut… De kunne hjelpe sa de. Så da fulgte vi nesten løpende etter dem, for sånne små er raskere til beins enn to voksne damer. De (og vi) fant veien ut, og de to små var veldig fornøyde. Vi takket dem for hjelpen (selv om vi hadde funnet veien selv også).  De små snakket med farmoren om hva som ville skjedd om vi ikke hadde kommet ut. Farmoren sa at da måtte hun kommet tilbake med mat og hatt den på en fiskestang sånn at hun kunne heise maten inn til oss. De to små syntes nok det hørtes morsomt ut 🙂 Trærne i labyrinten er ca 160 cm høye nå, så jeg kunne lett se over. Det var likevel ikke lett å se hvor veiene gikk – men det var veldig gøy å gå der! Tror jeg må ta med meg mannen dit en gang også 🙂 Så kan vi ha konkurranse om hvem som kommer først ut. ( Vi får gjøre det en dag vi har god tid…sånn for sikkerhets skyld)

Værgudene var med oss…

For en fantastisk 17. mai vi hadde i går! Kan ikke huske sist vi hadde et sånt fantastisk vær, men det sies at det var i 1980. Sol og varmt og det ble målt 24,3 grader! Forrige rekordvarme 17 . mai var altså i 1980 med 23,7 grader. At det var litt for varmt for alle som gikk i bunad tenker vi ikke på. Ull er et vanlig materiale i bunader og festdrakter, så da får man bare kle på seg og late som det ikke er så varmt. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle velge en sommerkjole i stede, men fant ut at festdrakt og 17. mai liksom hører hjemme. Så da fikk bli det sånn!

Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her har “nesten alle” bunad eller festdrakt. Ja det bare føles sånn altså, men akkurat hvor mange som har vet jeg ikke. Over her er min datter og jeg når vi var i byen i går.

Her kommer et lite bildedryss fra 17. mai toget i Bergen. Vi har to tog som går motsatt vei av hverandre. Flaggtoget og Hovedprosesjonen. I flaggtoget går skoler, buekorps og russen (og sikkert noen flere). I hovedprosesjonen har vi mange varierte innslag, veteraner, Norges Statsminister som er fra Bergen :-), fargerike innslag og morsomme innslag.

Erna Solberg gratulerer det norske folk med dagen!

Brannvesenet stilte med ulike årganger av brannbiler.

Tyslandsbrigaden

Tannlegestudentene hadde med både Karius, Baktus og Tannfeen.

Teksten her er: “Hva ville McGyver gjort?”

Denne bilen har både Kong Olav og Kong Haralds monogram på døren.

Imponerende ungdom på et hjul. Ja hva skal man med to hjul når det er mye morsommere å kjøre på bare det ene?

Sykkelambulansen …som det ble bruk for litt lenger nede i gaten.

Sykehusklovnene som gjør en helt fantastisk jobb! (selv når de dytter sykebilene foran seg). “Verdens beste reseptfrie medisin – helt uten bivirkninger!”

Etter toget i byen var det lunsj hos min mamma. Hun har hatt 17. mai lunsj for barn, barnebarn og etterhvert også oldebarn så lenge jeg kan huske. Tusen takk for flott oppdekning, mamma <3

Kvelden ble avsluttet med grilling hos min yngste datter, og 17. mai pavlova til dessert!

En helt fantastisk dag!

Endelig turte jeg ta sjansen…

I kveld kom endelig sommerblomstene på plass i altankassene. Det var is på bilvinduene så sent som på mandag, så jeg var litt skeptisk til om de ble plantet ut før 17. mai. Men nå er det plutselig varme i luften og det ser ut til å bli bra en stund fremover.

Dermed var det bare å brette opp ermene og finne frem lecakuler og jord. Og så kom blomstene endelig på plass.

Det ble “bestemorblomster” i år også for jeg er utrolig glad i Pellargonia i ulike varianter. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier bestemorblomst, for min bestemor hadde ikke sånne som jeg kan huske. Men jeg vet at mange forbinder dem med bestemors vinduskarm.

Det er nesten like vanskelig vært år og bestemme hvilken farge jeg skal ha, men i år gikk jeg for flere rosa farger. (Og så ville jeg ha bare en type blomst  kassene). Så får vi se om de vokser og vil trives. Jeg får vanne og go’snakke litt med dem, så holder de seg nok fine i år også.

Jeg har liksom sluttet med å plante 17. mai fargete blomster (blå Lobelia, hvite margeritter og røde Petunia eller annet) Blomstene skal jo pynte opp hele sommeren ikke bare rundt 17. mai.

Jeg tror kanskje at min forkjærlighet for pellargonia kommer etter utallige bilturer i Europa, og da spesielt i Alpene. Nesten alle “Tyrollerhusene” har disse utenfor vinduene sine. Og de er utrolig frodige og fine. Det er litt annet klima i Østerrike/ Italia enn det er her i Bergen – Vestlandets hovedstad, mer kjent for alt regnet kanskje?

Har noen flere krukker som også trenger noen blomster, men det får bli etter 17. mai. Ønsker alle en fin feiring på fredag uansett hvordan du feirer dagen. Om du koser deg hjemme, drar til byen for å se på toget, eller kanskje du skal gå i tog, uansett – kos deg!

 

Kong Vinter kom på besøk…

…men heldigvis var “tante Tø” raskt på pletten og fikk feid bort rester av vinter og snø.

Det stakkars epletreet som holder på å få blomster fikk litt sjokk – akkurat som meg da jeg våknet i morges. Snø hører vinteren til og er absolutt ikke forventet i mai.

Dette er andre eller tredje gang dette treet får blomster, så jeg er spent på om det noen gang vil bli til frukt… Treet startet som eplesteiner i en blomsterpotte for ca 25 år siden… Ungene hadde planer om å plante epletrær… Og trær ble det, men det har vært dårlig med stell – bare vanning. Burde kanskje beskjært det og podet det for å få frukt… Vi får gi det en mulighet i år også til å bevise at det har livets rett.

Ønsker deg en riktig god helg, og håper du har mer vår enn det er her 🙂

 

Fantastiske farger

Tenk å kunne rusle rundt i egen by og bare nyte våren og fargene den byr på. Blomster, lukter, stemning, vårlig, vær, urbant og landlig på samme tid. På søndag måtte jeg en tur til sentrum, for der står kirsebærtrærne i full blomst. De varer ikke så lenge, disse er “ferskvare” og må nytes mens de er her. Jeg var absolutt ikke den eneste som var i byen og tok bilder av disse trærne. Vi sto nesten i “kø” for å få bra bilder uten altfor mange mennesker på.

Det er mange trær rundt “Smålungården” (Lille Lungegårdsvann), og de er et fantastisk skue!

Disse rosa blomstene synes jeg er ubeskrivelig vakre!

Nå er byen pyntet til fest! Det er veldig kjekt å kunne vise frem bilder av “Byen i mitt hjerte”

Været var ikke helt bra på søndag, men det var opphold i det minste. Ulriken sees inne i en sky.

Dette er Festplassen, (bildet over) som ble pusset opp for noen år tilbake.

Gartnerne har gjort en flott jobb med planting av blomster. Det ene bedet finere enn det neste.

Byen byr på flere farger, og tulipanene er også flotte nå.

Bak her ligger DNS (teateret vårt) innpakket og ikke spesielt fint akkurat nå. Men det blir nok bra med litt oppussing. Men blomstene i parken foran svikter ikke. 

Under store, grønne kastanjetrær – i teaterparken – finner vi mor og barn blant flere tulipaner.

Håper det blomstrer fint rundt der du også bor.

Med disse fargeglade bildene ønsker jeg deg en fin uke 🙂