Mellom regnbygene

Vann har vi nok av her, og drikkevannet er “friskmeldt” igjen. Kanskje de kraftige regnbygene har hjulpet til med å rense opp litt? I dag tenkte jeg å gå meg en tur, og jeg sjekket både Storm og Yr om når den beste tiden for tur var… Jeg klarte nesten å holde meg tørr, men to korte men kraftige regnskurer fikk jeg på meg. Rart hvordan høstfølelsen kommer krypende om dagen. Før i tiden var august en sommermåned, mens nå synes jeg høsten prøver å ta denne måneden også. Jeg håper nå likevel at vi får mange fine og tørre dager før høsten setter inn for alvor – sånn i slutten av september om du spør meg.

Her kommer noen bilder fra dagens tur

Det var ganske fint vær da turen startet 🙂

Mange fine blomster fortsatt – så Ja til fortsatt sommer!

Begynnende høstfarger – om jeg vil eller ikke…

Turen gikk et lite stykke på “Gamle Osbanen” (som før i tiden var jernbane mellom Bergen og Os) og her møter jeg den første regnbygen…

Muligheter for å sitte ned og slappe av langs traseen er det også… men ikke så fristende i regnvær.

Fikk nesten lyst å gå på plommeslang i denne hagen…under treet lå det fult av plommer som ingen hadde plukket…

…eller på epleslang…

turen går videre langs Nesttunelven…

Og når jeg bare hadde en lang oppoverbakke igjen før jeg var hjemme begynte det å regne igjen. Jeg hadde på regnjakke men ikke goretex sko, så det ble litt svømmebasseng i skoene før jeg var hjemme. Heldigvis var det ikke kaldt da, når jeg først skulle bli våt. En helt grei tur om man ikke skal gå for lenge ute – når man ikke er kledd for regn fra topp til tå. Neste gang Storm og Yr ikke er enige får jeg høre på Storm…det var de som fikk rett i dag. Yr meldte opphold i tre timer – men det stemte jo ikke.

Kokevarsel…

I går var det bursdagen min, og jeg fikk “gave” fra kommunen. Vel en gave jeg helst ville vært foruten…

Kokevarsel! Ikke denne over, for det var noe vi fikk på jobben tidligere i uken. Men det begynte på jobben. De første sms’ene fra kommunen begynte å tikke inn hos ulike ansatte på ettermiddagen i går, alt etter hvor man bor. Melding om å koke vann man skal drikke, pusse tenner i og vaske frukten i.

Det som er rart er at det første som skjer når jeg får beskjeden er at jeg blir helt tørr i munnen og bare ønsker å helle innpå et glass med deilig, kaldt springvann. Men det går jo ikke. Psykisk – så klart. Det samme gjelder forresten når jeg hører noen snakke om hodelus – da begynner jeg å klø i hodet!

Vel hjemme skulle jeg ha bursdagsselskap. Og hva da med kaffe? Jo da, bruk kokt vann eller kjøpevann. Jeg durte av gårde til nærbutikken, men der var det selvsagt tomt for vann uten kullsyre. Det gjaldt alle butikkene i området rundt her. Og kaffe laget på farris eller Bris vet jeg ikke helt hvordan hadde blitt… Ok, så fikk det bli kaffe av kokt vann, og det gikk helt greit. Men du verden så mye vann man egentlig bruker uten å tenke på det… Kokevarselet kom både på sms og på mail så jeg tør liksom ikke å overse det heller. Så da får vi koke vann da – til alt mulig. Men heldigvis bare frem til søndag (i første omgang). Og jeg regner med at alt er ok etter det 🙂

Ellers var gårsdagen super, og jeg fikk mange koselige hilsener fra mange av dere, kake på jobben av kollega, gaver, blomster og bursdagsselskap. Det er i grunnen ganske ok å fylle år 🙂

Tusen takk til alle som var med på å lyse opp dagen min. Det varmer <3

 

Fjellet kaller…

For en fantastisk helg vi har lagt bak oss, i alle fall for min del. Vi dro på bobiltur på fredag uten helt å ha bestemt hvor vi skulle dra. Etterhvert kom vi frem til at Hardangervidda var et fint mål. Vi dro rett og slett på besøk til lillesøster og mannen. Og de tok oss med på fantastiske turer både lørdag og søndag. Og solen varmet oss hele helgen.

Lørdag kjørte vi inn i Hjølmodalen, opp mange hårnålsvinger, og så tok  vi beina fatt. For en utsikt vi fikk!

Det “vortelignende” fjellet helt bakerst tror jeg heter “Hårteigen” eller noe sånt. Men så langt skulle ikke vi.

Når vi sto på toppen så vi ned på en hengebro, og dit ville vi også, så da gikk vi ned dit. Her badet vi i elven som kunne tilby frisk og fin temperatur i vannet (kanskje +18 grader)

Vi gikk på fine stier, men ikke alle var like brede som den over her. Stiene var lett å følge, enten med røde striper på trærne eller med røde T’er på steiner og trær.

Søndag gikk turen til toppen nærmest hytten, og også her ble vi belønnet med fantastisk utsikt, bla  Sysendammen.

Hardangerjøkulen kunne vi også se herfra. Tenk å ha denne flotte utsikten. Det er terapi å gå sånn og bare nyte fjellet.

Tilbake på hytten var det deilig å sette seg ned, nyte solen og se opp på toppen vi nettopp hadde vært på.Den midt i bildet. Det er noe eget med fjell.  (Og knærne mine var ganske så samarbeidsvillig denne helgen). Tror jeg må begynne å gå på tur i fjellet litt oftere 🙂

En sånn hage ønsker jeg meg…

En stor og flott hage – med egen gartner så klart – med massevis av velholdte blomsterbed, små stier og paviljonger, gjerne noen flotte fontener og en liten skog eller labyrint, samt en statue eller ti. Det er jo lov å drømme…

En som gjorde drømmen sin til virkelighet var kong Ludvig II av Bayern. Han levde fra 25.09.1845 – 13.06.1886. Han regjerte i ca 22 år og fikk bygget flere slott og fantastiske hager. Det mest kjente slottet er nok Neuschwansten som ligger i Füssen i Tyskland. Dette slottet har jeg besøkt tidligere. I år dro vi og sjekket ut barndomshjemmet og sommerhuset…

Her ser du barndomshjemmet…og litt av hagen foran huset.

Her er et bilde den andre veien. Jeg står med ryggen til slottet.

Fantastisk utsmykning på hele bygningen. Tror ikke Kong Ludvig II hadde hørt om minimalisme..

Så en tur til sommerhuset…. som ligger på øya Herreninsel i Chiemsee. Dette skal være en kopi av solslottet i Versailles

Kongen fikk ryddet bort skog sånn at han kunne se sjøen fra slottet sitt…

Det er allé rundt hele slottet…

Utrolig mange skulpturer og fontener.

Blomsterbed og grusganger… Vi hadde ikke så lang tid her ute på øya for vi tok siste båt ut og måtte nå siste båt hjem igjen også , 1,5 time senere. Men en fin tur i parken rundt slottet fikk vi med oss. (Vi valgte å ikke gå inn i disse slottene for de er overdådige og litt i samme stil som vi har sett før – sies det).

Men tenk å ha en sånn hage…sukk. Med blomster og grusganger – terapi for sjelen. (Husene hans trenger jeg ikke)