Plutselig er juni over, og hvor ble den måneden egentlig av? Er det bare meg, eller går dagene ekstra fort nå for tiden?

En av grunnene er nok at juni har vært særdeles innholdsrik. Hver helg har vi vært med på noe; bobilturer, 50-års dag og denne helgen var det bryllup. Det har vært så mye å henge fingrene i at både mannen og jeg glemte vår egen bryllupsdag… Helt til min mor sendte meg en melding og gratulerte med dagen når jeg var på jobb…. Ja, ja sånn kan det gå. 32 års bryllupsdagen ble altså den første vi glemte…

I helgen var det bryllup til en nevø. Og den største sjarmøren i kirken var brudeparets sønn når han kom sammen med en av forloverne med dette herlige skiltet i hendene… Det hørtes humring fra bryllupsgjestene når de da ventet på bruden…

Har ikke spurt om tillatelse fra brudeparet når det gjelder bilde, så derfor blir det med dette skiltet. Men jeg kan love at både brud, brudgom og barna deres var utrolig skjønne og flotte denne dagen.

Dagen i dag startet med regn, lyn og torden (det ble litt sent i bryllupet i går) så dette var det som møtte meg da jeg sto opp…

Skikkelig tåke! Ikke helt sommertemperatur heller for den saks skyld.

Ellers så nærmer det seg ferie og da er det alltid litt å forberede – som å polere bobilen for at det skal bli lettere å vaske bort insekter som kommer til å “kræsje” med bilen nedover i Europa. Normalt er dette en jobb som mannen tar seg av, men det er en STOR jobb så i år tenkte jeg at jeg skulle være grei å hjelpe til. Jeg måtte knipse et bilde mens vi jobbet – eller når jeg måtte holde/støtte “trøen” (gardintrappen) for mannen når han skulle ta toppen av bilen.

“Holder du, eller?” spurte mannen når jeg tok frem mobilen her 🙂

Ellers så er det noen blå blåbær allerede…og markjordbær!

Når markjordbærene er modne – da er det sommer! (selv om vi bare har hatt en dag med over 13 grader når jeg har gått til jobb på morgenen nå i juni. Så sommertemperaturer har vi ikke helt).

Når det nå nærmer seg ferie så er det sånne kvelder som over her jeg ønsker meg. Varme og fine, sånn at vi kan sitte ute til etter solnedgang. Dette bildet er fra første helgen i juni. Det kunne vært varmere her, men det var fint vær i det minste.  I juni har vi hatt 15 dager med regn og tre dager med sol fra klar himmel. Ellers grått, lettskyet og sol, og nordavind. Fire dager til med jobb så drar vi sørover  hvor vi forhåpentligvis får oppleve skikkelig sommer:-)

 

Elvecruiset fortsetter, og nå er vi kommet inn i den fineste delen av Rindalen. Vi har kjørt her med både bil og campingvogn, og med bobil tidligere. Men nå kunne mannen også nyte alle de flotte slottene som er her i dalen.

Her er Loreleiklippen hvor Lorelei satt og lokket skip på grunn… den smalese delen av Rinen.

Her er det like før vi ankommer den koselige byen Rüdesheim. Det kjente monumentet sees over alle vinrankene.

Hver gang jeg er i Rüdeshem må jeg bare ta bilde med dette utrolig store treet. Lurer på hvor mange meter treet er i omkrets?

Vi besøkte byen Heidelberg og slottsruinene i byen.

Her nede ser man slottsruinene trone over byen…

Vi var innom byen Strasbourg – en by jeg veldig gjerne vil dra tilbake til!

Vi fikk sett den utrolig vakre katedralen fra utsiden (pga gudstjeneste fikk vi ikke gå inn). Ellers så vi både Europaparlamentet og menneskerettighetsdomstolen. Og så har byen utrolig mange par med storker! Vi kjørte buss gjennom gaten hvor det bodde veldig mange og det synes jeg var utrolig kjekt å se. Har sett stork i Danmark før, men da har det liksom bare hvert en enkelt. Her var det mange!

Fra Strasbourg gikk turen videre til Basel hvor vi tok fly tilbake til Norge. En fin tur, tross mange pensjonister. Det hadde nok vært enda bedre om vi hadde vært to eller tre “unge” par som dro sammen på dette cruiset 🙂

For snart en måned siden dro mannen og jeg på vårt første elvecruise. Det ble kanskje også det siste…iallefall blir det ingen gjentakelse før vi har passert 80 år begge to. Turen var fin den, altså. Men vi fikk litt sjokk begge to når vi skjønte at de som drar på elvecruise er fra 67 år og oppover… Det var de på denne turen i hvert fall. Det tok dermed litt tid før jeg innfant meg med at jeg dro aldersgjennomsnittet på vår tur godt ned. Men rett skal være rett, menneskene var veldig søte og hyggelige – selv om de hadde barn på min alder.

Vi spiste veldig god mat, vi fikk sett en del koselige byer som vi har lyst til å bruke mer tid på en annen gang, vi hadde flott lugar på båten og kunne nyte seilasen fra dekk om vi ville. Og jeg måtte hente frem “gå sakte skrittene” mine, (nesten som i barnehagen når vi går på tur med 1 og 2 åringer). Men alt i alt er vi stort sett fornøyd med turen.

Er lite bildedryss følger:

Lugarene var det ingen ting å si på

Her ligger båten vår til kai i Amsterdam

Vi dro på vår første utflukt med buss til byen Volendam. Veldig koselig, men det er tydelig at de satser på turister. Etter byturen besøkte vi en ostegård, og fikk mange smaksprøver…

Fra Amsterdam seilte vi i kanalen før vi kom til selve Rinen.

Slusen inn i Moseldalen var under rehabilitering sånn at vi ikke fikk seilt på elven til Cochem som egentlig var planen, og dermed måtte vi med buss fra Koblenz. I Cochem besøkte vi bla slottet på bildet over.

 

I Cochem hadde vi litt tid til overs etter slottsbesøket så vi fant en koselig restaurant på torget her. Og mens vi spiste varm Eplekake med krem kom regnet! Stort sett var det bare her vi hadde regn på hele turen.

“Det tyske hjørnet” kalles det her som elven Mosel renner ut i Rinen. På dette hjørnet står det et stort minnesmerke av keiser Wilhelm I fra 1897. Statuen ble ødelagt under krigen med er bygget opp igjen.

Her ser vi “hjørnet” fra elven. Den 37 meter høye rytterstatuen synes godt. De grønne delene av statuen er originale, resten er en reproduksjon. Dette monumentet er et av Koblenz attraksjoner.

Her ser du godt hva som er originalt og hva som er reproduksjon. Tror jeg stopper med bilder før vi starter å seile ned den fineste delen av Rindalen. Du skal få se bilder derfra i neste reisebrev.

Hva skulle vi gjort uten vann? Vi er faktisk helt avhengig av det, i allefall som drikkevann. Elver, fosser og bekker “trenger” vi kanskje ikke, men vannkraft og fosser gir sårt tiltrengt strøm. Nok om det, for jeg ville egentlig bare vise deg noen vakre bilder av vann.

Tenk hvor forskjellig vann kan være og se ut. En elv kan være stor eller liten, stille eller buldrende, og fosser finnes i utallige varianter.

Ønsker deg en fin St.Hans feiring i kveld.Eller kanskje tjuvstartet du og feiret dagen i går? Det kommer jo litt an på hva man gjør det til. Håper uansett at du har hatt en fin helg 🙂

Juni har bydd på flere turer med bobil. Dermed har jeg fått muligheten til å ta flere bilder av blomster andre steder enn akkurat her jeg bor. Her kommer et lite knippe med blomsterbilder fra Aurlandsdalen, Hardangervidda og Gol.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Løvetannen blomstret frodig og fin på 825 moh nå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høyder og hengebroer er ikke akkurat det jeg er mest glad i, men på vei hjem fra Gol for over en uke siden bød turen på en utfordring. Vi stoppet litt etter Østerbø sånn at min svigerinne kunne vise oss denne broen… Jeg var litt i tvil, men er jo litt nysgjerrig også…

En skikkelig hengebro, men veldig solid bygget!

Jeg kom meg både frem og tilbake, og stoppet faktisk midt broen på tilbakeveien for å ta bilde av fossen som kom ut litt nedenfor. Snakk om mestringsfølelse 🙂

Litt høyder og smale stier i høyden fikk vi testet denne helgen. Nå fjellet er fult av sprekker (og man helst ikke bør se opp på dem) og vannet er langt nedenfor… ikke helt høy i hatten her, men veldig gøy å ha fått prøve dette også. Men jeg hadde aldri villet gå forbi noen akkurat her…

Vi gikk rundt vannet, så vi passerte dette smale partiet bare en gang. Jeg skal innrømme at det var spennende og litt skummelt og jeg har lyst til å gå her igjen. Lenger nede i Aurlandsdalen gikk det ras for noen uker siden, men fjellet der var nå sikret, men ikke helt ryddet. De andre vi dro sammen med passerte ras-stedet på lørdag, men da gikk mannen og jeg en annen tur. (se gårsdagens innlegg)

 

Snakk om å være heldig med været i helgen! Torsdag ettermiddag etter jobb “suste” vi av gårde på en ny bobiltur. Denne gangen gikk turen til Østerbø camping på toppen av Aurlandsdalen. (Det har vært flere turer i den siste tiden, og dagene går utrolig fort, men nå er det på tide å få blogget litt igjen).

Planen har lenge vært å gå ned denne dalen, men etter å ha snakket litt med dem på turisthytten fant jeg ut at jeg burde stå over. To timer i bratt nedoverbakke etter flere timer på tur er ikke noe for mine knær. Selv om jeg hadde veldig lyst. Fornuften seiret! Vi var 9 personer som dro sammen denne helgen, og 6 av dem gikk turen ned. Mannen og jeg gikk heller en tur oppover Langedalen. Ikke mer enn 225 høydemeter opp fra der vi var (til 1050moh ca) men for mine knær var det nok. Jeg fikk problem etter en time på nedstigningen, men da var vi nesten i “mål” så da gikk det greit likevel.

Her har vi gått oppover et godt stykke og vi ser campingen midt i bildet. Herfra begynte vi å gå lenger innover i dalen. Fantastisk flott tur i nydelig vær. Flott utsikt, godt selskap i verdens beste mann, nydelig natur, perfekt vær…kunne ikke fått det bedre!

Nede ved fjellstuen sto dette nydelige huset… (Elskovs stabbur sto det på døren)

Etter turen på lørdag spiste vi middag på turisthytten.

Deilig tre-retters middag. Gulrotsuppe, viltgryte og fruktgrøt med rabarbra. Det smakte helt fantastisk etter en hel dag ute i det fine været.

Når vi kom var det bare vi to bobilene som kom sammen. De andre bodde i hytte. Men i løpet av helgen kom det to bobiler og et telt også. Vi hadde med andre ord veldig god plass.