Noe gikk helt feil…

I natt stilte vi klokken frem til sommertid. Det betyr en time mindre søvn, om du ikke velger å sove litt ekstra lenge da…
Her hos oss gikk noe helt galt… Jeg trodde sommertid betydde lysere dager – snart sommer…
Lysere var det i hvert fall når jeg sto opp. Men det var helt feil lys!

SNØ!! Og vi skriver 31. mars! Aldri så galt at det ikke er godt for noe, og jeg regner med at snøen forsvinner igjen like fort som den kom.


Hadde dette vært i morgen – 1. april – så hadde jeg trodd at noen drev og tullet med meg, at det var en aprilspøk. Men dagens snø er ramme alvor.
Ønsker deg en fin søndag, uansett hvordan været er. Men når vi snart skriver april, da forventer jeg at våren kommer for fult!

Lunefulle mars…

Lunefulle mars. Årets første vårmåned – som ikke nødvendigvis kommer med vår, men like gjerne kommer med siste rest av vinter. I helgen hadde vi både vår og vinter. På lørdag hadde vi litt snø, men ikke så mye at det måtte måkes. (Ikke på vår side av byen i hver fall).

Krokusene fikk plutselig snø på “beina”. På søndag var det vår, selv om det var litt kaldt. Sol og blå himmel inviterte i alle fall til en tur ut.

Når vi sto ved sjøen kom Fjordline inn mot sentrum.

Krokus og påskeliljer strekker seg mot sol og blå himmel.

Pusekatter eller gåsunger…kjært barn har mange navn.

Begge jentene ble med på tur i helgen. En “mimre-tur” på gamle trakter hvor vi bodde i barnas første leveår. Ja, vi bodde ikke her i Komandantboligen i Gravdal, men i området. Yngstemann var bare året når vi flyttet, mens eldstemann var 3,5 år. Hun kjente mye igjen. Den “kjempestore” lekeplassen utenfor huset syntes hun derimot at var krympet veldig… 🙂

 

Sjekk denne flotte postkassen! Bare synd at det ikke er så mye fysisk post lenger…

Det var kjekt å få jentene med på tur, og det er veldig mange år siden mannen min og jeg også var her. Ingen av jentene har bil, så da syntes de nok det var lurt å be med sine foreldre til denne turen.

Skulpturvandring

  1. I helgen som gikk var vi en tur på Os eller Osøyro, bare et steinkast hjemmefra – nesten. Været var ikke så bra men vi fikk nå gått litt tur likevel. Dermed ble det skulpturvandring i yr og regn.

Denne likte jeg godt – spesielt sett midt forfra.

Og fra siden ser man de tre delene bedre.

Hvem som står bak disse skulpturene vet jeg ikke, men det er gøy å se noe nytt.

Som denne katten som har inntatt hvileposisjon oppå steinen.

På innsiden her sto det skrevet noe, men hva klarte jeg ikke å lese.

Ved Oseana – kulturhuset – fant jeg denne mannen som sto og speidet inn i bygget. Hva han ser etter vet jeg ikke. Mannen min står tålmodig og venter mens jeg tar bilder – du ser speilingen av ham under paraplyen i vinduet.

Denne kokken står også utenfor Oseana. Tror han passer på at maten som serveres er god nok for gjestene. Jeg har enda ikke vært på konsert her, men håper å få til det i løpet av året. Noe kommer nok som jeg vil se og høre.

Til sommeren skal jeg på konsert med Sir Elton John, men det blir i byen – og jeg gleder meg.

Dagene går fort og i morgen er det jammen en ny helg, foreløpig har jeg ingen planer. Det blir nok litt strikking, litt husarbeid, og så  hadde det vært kjekt å gjøre noe morsomt også. Ønsker deg en fin fredag.

 

 

Det gikk for fort…

Nå vet ikke jeg hva du tenker på, men jeg tenker på strikking. Jeg begynte på en ny genser midt i februar, og trodde at jeg skulle bruke lang tid på å strikke den. Riktig kose meg med strikkepinner og garn i mange uker… Men jeg kjenner jo meg selv, og burde visst bedre. Når jeg først begynner på noe nytt, så er det så gøy at pinnene nesten går av seg selv. Med VM på ski så ble det noen ekstra timer foran tv’n og da må jeg jo strikke også…ellers sovner jeg!

 Når jeg kom inn i mønsteret med de doble miniflettene så gikk det raskt unna opp til mønsteret. Og det gikk i grunnen fort unna det også. To armer ble strikket og når alt skulle sammen var det slutt på mønster – bare grått. Dermed gikk det kjapt og greit det også. Og på drøye to uker (17 dager) så hadde jeg en ny genser.

 

 Genseren er behagelig å bruke, så jeg er godt fornøyd. Nå er jeg tilbake til sokkestrikking. Svigermor har snart bursdag og hun trenger sokker så da er det bare å svinge pinnene. Tror jeg er avhengig av å ha strikketøy av ett eller annet slag. Strikkeavhengig… Kanskje jeg må strikke et skikkelig STORT prosjekt, sånn at jeg kan ha det lenge… Samtidig så er jeg litt utålmodig og vil se resultater av strikkingen ganske fort. En vrangbord blir fort til bolen, og så blir en arm til to og snart er det en hel genser…sånn er det bare. Av og til går strikkingen altså alt for fort unna!

 

På tur til Svanesjøen

Endelig helg og bobiltur! Og denne helgen har vi kjørt den korteste turen vi noen gang har kjørt for å ha en fin bobilhelg. Kun 25 min å kjøre hjemmefra… vi skal nok klare å kose oss masse likevel. Jeg har talt over 50 svaner… får telle mer i morgen – om de kan klare å holde seg litt i ro. God helg!