Høstfarger

Nå som klokken er skrudd tilbake og vi har vintertid igjen, så tviholder jeg på høsten! Det meste av løvet har falt av trærne, men noe klamrer seg fortsatt fast. Jeg har ikke tenkt å ønske vinteren velkommen enda, og i går kjøpte jeg meg en liten høstlig fargeklatt til å pynte opp på bordet med.

Jeg tror det er en ildtopp… en skikkelig Halloween blomsteroppsats. Nå er ikke det før på tirsdag, men jeg har tenkt å ha glede av denne blomsten i noen dager. Egentlig trodde jeg ikke at oransje var en farge jeg var så glad i på blomster, men når jeg tenker meg om så har det kommet inn noen i denne fargen det siste året her i huset – og jeg liker måten de gir varme til omgivelsene på. Så oransje blomster blir det nok flere av etter hvert.

Akkurat passe stor til å stå på bordet! Så med litt fargeglade blomster ønsker jeg deg en fin uke – tenk om noen dager er vi i november!

Skikkelig late-seg-helg

Av og til er det deilig å ikke skulle gjøre noe spesielt. Og denne helgen har vært akkurat sånn. Etter jobben på fredag så pakket vi fort en bag med klær og litt mat, og så kjørte vi til Voss. Det er akkurat passe langt hjemmefra, ca 1,5 time. Vi ble litt skeptisk når vi kom opp for det var fult på parkeringsplassen utenfor campingen, men heldigvis forsvant “småbilene” som stod på plassen like etter at vi kom. Da ble det plass til oss, og et par bobiler til som kom etter oss. Campingen var ikke åpen for de har de pusset opp litt, lagt ned nye strømkabler og asfaltert veien, men de åpnet opp lørdag morgen.

Lørdag ruslet vi litt rundt på Voss og her kommer noen bilder fra turen.

Prestegårdsalleen – like vakker hele året.

På torget traff vi denne konen som solgte brød…

Litt veggmaleri-kunst pynter opp på en ellers grå vegg…

Morsomme trær. Det ser ut som de har tenkt å løpe sin vei oppå jorden…

Og en av røttene så jammen ut som et troll som ser litt skummelt ut…

Her ser du det på litt lenger avstand…

Høsten var ganske gul på Voss nå, og jeg kjenner at høsten slett ikke er så ille som jeg av og til tenker at den er…

Et ensomt bjørketre mellom alle furutrærne…

Turen fortsatte forbi ærverdige Fleischers hotell og tilbake til bilen…

Det er laget flotte turstier på Voss. Litt bortenfor her møtte vi på 22 japanere eller kinesere. De drev og tok selfier, og bilder av hverandre på plenen med alt det gule høstløvet. (Jeg turte ikke ta bilde av dem når de holdt på, men jeg burde jo gjort det…)

Og om du trenger en hårklipp mens du er på Voss så er det ikke hår men “ulla di” de klipper der 🙂

Da er mine batterier ladet og jeg er klar for en ny arbeidsuke. Ønsker deg en fin uke, den siste i oktober. 

PS. Jeg fikk faktisk begynt på den aller første julegaven også mens jeg var der. Og det var ikke planlagt. Herlig å være i gang…

 

Omgangssyke…

Ja det er det som herjer her hjemme om dagen… Ikke at jeg er lei meg for det, men armer og skuldre vil gjerne ha litt hvile også. Ja for som du skjønner så er ikke dette sånn omgangssyke med oppkast, neida. Dette er “bare en omgang til” på strikketøyet mitt – altså omgangssyken. Nå har jeg kommet så langt på genseren at jeg har startet på hovedmønsteret, og det er da jeg bare må strikke en omgang til…og så en omgang til…

Det er så gøy å se at mønsteret vokser, mye gøyere enn å bare strikke rette og vrange masker på den nederste delen av genseren. Det er nå det morsomme begynner 🙂

Jeg skal strikke et ganske bredt mønster her før jeg må gjøre armene ferdig, og så strikke alt inn på en pinne tilslutt…og da blir det over 400 masker på pinnen…Det kommer til å ta tid å komme seg en runde rundt da. Jeg skrev tidligere om at jeg startet med blått garn på en arm, men ombestemte meg i høstferien, så nå er det rustfargen som gjelder. Kanskje jeg må bruke den blå fargen til noe annet? Rustfargen er liksom mer høst 🙂

Men enn så lenge koser jeg meg med strikketøyet mitt. Det er et par år siden sist jeg strikket genser til meg selv, for det har gått mye i sokker, votter og kluter (mest fordi jeg ikke har turt å starte på noe stort tilfelle skuldre og armer protesterer). Gleder meg til jeg blir ferdig med genseren…samtidig som jeg vil at det skal ta tid sånn at jeg kan kose meg med strikketøyet lenge…og så håper jeg den kommer til å passe 🙂 Nei vi sees en annen gang for nå må jeg bare strikke et par omganger til før jeg tar kvelden 🙂 Ha en fin uke.

I Kjell Aukrust’s verden + litt til

Høstferieturen vår fortsatte fra Røros og sørover til Alvdal. Her ligger Aukrustsenteret – og vi fikk bli litt som barn igjen 🙂

Sjekk de flotte høstfargene! Et rognetre med blad i både grønt, gult og oransje og med røde rognebær!

Inne i museet var det tegninger fra Aukrusts ulike illustrasjoner, smarte oppfinnelser, fortellinger og bilder fra tiden da Kjell var gutt og stedet han bodde på.

Il Tempo Gigante…eller miniutgaven – som kan kjøre ved hjelp av en gressklippermotor var selvfølgelig også her 🙂

Flåklypahuset. Sjekk døren – med egen dør-i-døren hvor Solan og Ludvig kunne gå inn og ut…

Noen har spist opp fuglematen og glemt igjen gebisset sitt på fuglebrettet…

Måneraketten var dessverre ikke åpen når vi var der, men vi fant frem barnet i oss og øvde på “atronautforberedelser” likevel. (Vi gikk på stylter, laget kjempesåpebobler, syklet i ring, klatret og krøp litt…De fleste av disse prøvene var nok egentlig beregnet på litt mindre mennesker enn oss… Men vi hadde det gøy!) Et stopp det er verdt å ta med seg om du er på disse kanter.

Etter stoppen i Alvdal, så stoppet vi på Bjøråa rasteplass i Stor-Elvdal. Her møtte vi tidenes største elg. 10,3 meter høy og 11,3 meter lang. Den elgen gikk det ikke an å ikke legge merke til.

Her lå det også mange “stein-egg” med fotspor fra ulike dyr på. Spennende for både barn og voksne… Herfra hadde vi en overnatting på Montebello campingplass – helt på grensen til Sverige (Kjent fra en tv-serie, som jeg ikke har sett… kanskje jeg burde?) 

Siste dagen på veien hjem stoppet vi ved Rjukandefoss i nærheten av Hemsedal. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har kjørt forbi her når vi drar fra vest til øst – og motsatt. Men i dag stoppet vi – og for en foss!

Bare et lite stykke unna hovedveien lå denne, og det var mange mennesker som ville se denne.

De som har lest bloggen min tidligere vet at jeg ikke er så glad i høyder…likevel så måtte jeg prøve meg over denne hengebroen. (Bare se hvor du setter beina, ikke se ned – var det jeg sa til meg selv på turen over broen og tilbake). Og etterpå var jeg veldig fornøyd med meg selv som hadde gjort det!

Som du ser er himmelen ganske blå her, men bare noen kilometer lenger vest endret det seg…

plutselig forsvant nesten fjellene. Temperaturen krøp ned til 0 grader og det var antydning til snø i luften – men bare et lite stykke.

Når vi begynte på nedstigningen var veien tørr og fin igjen. Sånn er høsten og det gjelder å være skikkelig skodd. Vi hadde skiftet til vinterdekk før denne høstturen.

Siste stoppen ble en lunsjrast i Flåm, og så var det bare et par timers kjøring igjen – og høstferien var tilbakelagt. 

NÅ gleder jeg meg allerede til neste lange tur. Kanskje vi må ta sommerferien i vårt eget land til neste år?

Tusen takk for at du ble meg meg gjennom ferieminnene mine.

Destinasjon RØROS

“KULTURARVEN SOM APPELLERER TIL ALLE SANSER.

Hva er Røros? Røros er en tilstand. Når du står nederst i Kjerkegata og myser opp gjennom snødrevet mot spiret på Fjellets Katedral. Når du opplever stillheten mellom gamle, sprukne tømmervegger i Musveta. Når du en grytidlig sommermorgen står på toppen av Slagghaugene og ser sola stå opp over Bergstaden. Da fylles du av ærbødighet. For de som kom hit før deg, og for de som skal komme etter. “

Disse ordene fant jeg i en brosjyre om Røros – og selv om det ikke snødde eller var sommer når jeg gikk i gatene i Røros så kjente jeg igjen denne følelsen når jeg var her. Det regnet – så jeg følte meg hjemme 🙂 Men vi fikk også litt opphold og gikk gatene litt på kryss og tvers. Dette er en by jeg ikke føler meg ferdig med. Hit vil jeg igjen!

Her ligger Røros kirke, vakker og lett gjenkjennelig. 

Vi spiste på en koselig cafe – ute, men med varmelamper gikk det helt fint. Inne var det nemlig helt fult!

Den gamle Hytteklokka – som ble brukt til å varsle arbeiderne på Smeltehytta når arbeidet begynte og sluttet. (Og jada det regnet skikkelig)

En av mange gater. Røros har både nyere gater med fargerike hus, og gater med gamle brune tømmerhus.

Stille gater hvor jeg kunne gått opp og ned i dagevis…

… og innimellom de verste regnbygene så kom litt sol også, og vi kunne se regnbuen..

Til og med Slagghaugene med rester fra tidligere gruvedrift var flotte å se på.

Jeg sier det igjen – vakkert!

Jeg ble utrolig fascinert over alle de fine inngangspartiene og de flotte fargeglade dørene.

Jeg kunne vist mange bilder herfra, men reis dit heller selv. Du vil ikke angre!

Dagens innlegg avsluttes med dette herlige skiltet 🙂 Det måtte liksom komme med et skilt eller en blomst…

Røros måtte få sitt eget innlegg, men turen vår den fortsatte… 🙂

Fra Ålesund til…Tynset

Høstferieuken fortsatte videre fra Geiranger og til Ålesund. Her hadde vi planlagt å bo på bobilparkering midt i byen…men det hadde veldig mange andre også. Dermed havnet vi på en camping ikke langt fra ColorLine stadion. Vi fikk ikke så mye tid her så en sykkeltur inn til Byparken(?) ble prioritert sånn at vi kunne gå alle de 418 trappetrinnene opp til Aksla Fjellstue. Her oppe fra toppen var utsikten absolutt verdt litt pusting og pesing 🙂

Selve byen må vi nok tilbake og se nærmere på en annen gang. Men en ting er sikkert, gatene  gikk både opp og ned i den byen 🙂

Turen gikk videre til Atlanterhavsveien. Denne har vi snakket om at vi ville oppleve i årevis – og nå har vi vært der! Det ble selvsagt mange stopp her også – bildet over er fra Bud.

Litt høstfarger i fjæresteinene eller litt inne på land måtte foreviges 🙂

Sjekk de fjellene! Her fra Askevågen. Fjellene på denne kanten var storslåtte og majestetiske! Vi fikk sett fjellene både i solskinn og regn og litt tåke – like flotte uansett.

Så var det “høydepunktbroen” eller Storseisundbrua som den heter. “Hele Atlanterhavsveien er et imponerende byggverk med sine syv broer som går over holmer og skjær”.

Her kunne jeg stått lenge og bare sett…flott byggverk i den storslåtte naturen.

På Averøy fant vi nok en koselig bobilplass, og her satt vi ute til langt på natt og koste oss med reker (som jeg har sagt i et tidligere innlegg så hadde vi godt med klær på og stolputer med varme i så vi frøs ikke). Og det var innenfor moloen her at min mann og svigerinne tok et forfriskende morgenbad i ca 13,6 grader kaldt/varmt hav. Vi to andre måtte selvsagt dokumentere!

Morgenen etter kjørte vi videre – vi kan ikke ligge på latsiden når vi har ferie 🙂

Det var meningen at vi skulle kjøre opp og ned Trollstigen… Vi kjørte halvveis opp – og snudde der. Ikke tale om at jeg ville kjøre NED igjen den veien! Man sitter høyt i en bobil og ser ned over kantsteiner…og høydeskrekk og smale veier passet ikke helt sammen kjente jeg.

Men veien ser jo fantastisk ut, bare at på den siste delen av veien så er veien liksom bygget utenpå fjellet…

Dermed fikk vi snudd bilen og kjørte ned på trygg vei igjen. Jeg tar gjerne denne turen igjen en annen gang…men bare opp og med vanlig bil!

Trollveggen ble neste stopp…ja vi så bare opp på den altså.

Turen fortsetter gjennom mer fantastisk natur. Her er vi på vei fra Dombås til Dovrefjell.

Et nytt stopp på Tynset for å sjekke ut “Verdens største Spark”. Den er 11,7 meter lang, 3,6 meter bred og 5,27 meter høy… og veier ca 2000kg. (Noen som vet hvor stor sparken på Geilo er?)

Dagens innlegg stopper i Tynset, og denne herlige teksten på huset ble jeg sjarmert av 🙂 Fortsettelse følger… 🙂

En høstferieuke er over…

… og her sitter jeg og skal prøve å sortere inntrykk fra uken som gikk. Kan du skjønne hvorfor ferieuker går så utrolig mye fortere enn andre uker…. Samtidig så har jeg opplevd så mye, og det virker nesten som en evighet siden vi sjekket inn i Førde første natten – for 10 dager siden.

Vi dro fredag 29.9 etter jobben. Første overnatting var i Førde og dagen etter gikk turen videre…først mot Loen.

I Loen var planen å komme oss til toppen med Loen Skylift. Men den turen må vi ta en annen gang. Det var for mye vind til at de kunne sende opp banen. Og når det først var så mye vind, så var det like greit at det ikke ble noen tur, for vi ville ikke risikere å komme opp for så å ikke kunne ta banen ned igjen.

Dermed kjørte vi videre

Min svigerinne hadde lagt opp til en flott rute, og funnet mange morsomme fakta og opplysninger. Som feks at ved Gamlebutikken på Hjelle er et populært fotopunkt, så da måtte vi kjøre innom og gjøre nettopp det 🙂

Og jeg er enig jeg – det var flott å ta bilder her! Fantastiske fjell, selv om været var litt grått akkurat når vi var der.

Turen gikk videre over Strynefjellet, og for noen fantastiske farger! Og “snirklete” vei nedover…

Før vi dro på tur kjøpte jeg garn til en genser. Den skulle bla ha rustfarge i seg men det hadde de ikke inne akkurat da, så jeg kjøpte en blåfarge i stede for. På hele turen i de fantastisk flotte høstfargene, satt jeg og tenkte på at jeg MÅ ha den rustfargen i genseren. Så da sluttet jeg å strikke på armen jeg hadde begynt på, og fortsatte heller på bolen som foreløpig er ensfarget. (Og når jeg kom hjem igjen i går hadde min datter vært i byen for meg og fått fatt i den etterlengtede rustfargen – lykke).

En digresjon dette, men her er den blå armen jeg begynte på i uken og den nye i rustfarge som jeg begynte på i går. Jeg synes begge er fine på hver sin måte, men nå får jeg rustfargen min i genseren 🙂

Det ble mange stopp på turen vår, for utsikten skal nytes og dokumenteres! Her er vi på vei ned til Geiranger, og etterpå kjørte vi opp igjen Ørnesvingene som er ca midt på bildet der hvor fjorden går litt inn til høyre.

Nede i Geiranger fant jeg verdens herligste skilt i en butikk…trenger jeg si mer?

Nytt utsiktsbilde fra Ørnesvingene og utover Geirangerfjorden…

Og her er utsikten fra samme sted men den andre veien inn mot Geiranger igjen.

Med sånne farger må man bare bli glad i høsten 🙂

Mer fra turen kommer senere 🙂 Håper du blir med.

Fra 16 til 6 grader

Vi har nå kommet til Dovre, og her har vi 6 grader! Når vi sto opp i morges var det 16 grader og mannen og svigerinnen tok et forfriskende

morgenbad. Noen meldte seg frivillig som fotograf 🙂 Men bilde egner seg ikke her.

Dette var et fantastisk sted like ved den kjente Storseisundbrua, på Atlanterhavsveien.

Vi satt ute i går kveld til klokken var 23.00. Det er ferie! Vi var godt kledd selvsagt. I kveld er det derimot ikke like fristende å være ute…6 grader er liksom litt for kaldt. Men naturen her er flott og vi hadde håpet å se en moskus… men de kommer nok ikke helt ned hit.

Vi prøvde oss forresten på en tur opp Trollstigen i dag… vi snudde halvveis oppe, for jeg ville ikke kjøre ned igjen. Fy søren, veien var fantastisk. Men man sitter ganske mye høyere i en bobil enn i en vanlig bil… og ser dermed litt mer utenfor kantsteinene… Så turen opp her går vi ta en annen gang.

Vi var en tur innom Ålesunds berømte fjellstue på Aksla før vi kjørte Atlanterhavsveien i går også. Vi syklet fra campingen og inn til byen, gikk de 418 trappetrinnene opp – og ned igjen. Vi fikk sett byen fra "oven", og utsikten var akkurat sånn som jeg har sett på bilder.

Dette er en kjapp opplevelsesferie, og i morgen går turen til Røros.