Bordalsgjelet

Som jeg sa i går så dro vi til Bordalsgjelet på søndag. Vi dro jo som nevnt sist med bobilen til Voss, og denne “dalen” ville jeg se igjen.

Bordalsgjelet er et spektakulært juv, med flott tilrettelagt sti innover juvet. 

Man kan se flere jettegryter, og det er utrolig fascinerende å gå her.  Jeg tror jeg leste på en av plakatene at juvet er 1 meter på det smaleste og 50 meter høyt.

Stien er ikke særlig bred men det gikk fint å gå her…for det føltes ikke som vi var så høyt oppe. Vegetasjonen utenfor gjerdet gjorde at vi ikke kunne se helt ned i juvet..og da ble det ikke så skummelt (jeg liker ikke høyder eller bratte skråninger rett ned)

Jeg måtte selvsagt ta bilde av noen av Blåklokkene som vokste her også. Nydelige blomster som fortsatt sier sommer 🙂

Siste delen av turen har høyt metallgjerde – og det føltes helt trygt.

Første del av stien hadde flott tregjerde. Synes det er lagt godt tilrette for at folk skal ha mulighet til å få en fin naturopplevelse.

Selv om jeg ikke vil innrømme det enda, så går det mot høst… Men på fine dager er høsten fantastisk. Akkurat nå er vi her i Bergen i ferd med å sette enda en nedbørsrekord…våteste sommer på x-antall år… Så da får vi vel håpe på litt mer regn da. Når vi først er SÅ nært en rekord så kan vi like godt slå den – og la den stå i mange, mange år.

Voss

Denne helgen pakket vi i bobilen og dro en tur til Voss. Det er bare 9 mil unna, og campingen blir fort full. Vi kjørte litt mot klokken på fredag, for det er “førstemann til møllen” som gjelder der oppe. Men vi var heldig og fikk nest siste plassen 🙂 Det var unormalt mye trafikk på fredag så vi brukte lenger tid enn normalt på turen. Men helgen ble helt super – sol – og shortsen kunne til og med få lufte seg litt.

Her er Voss kulturhus, og logoen til Voss utenfor. Det er ikke mange minuttene å gå fra kulturhuset og bort til campingen.

Voss camping ligger like ved Vangsvannet (bak trærne borte ved stranden til høyre i bildet).

Trærne klorer seg liksom fast i bakken.

Og jammen er de ganske høye også. Disse har fått med seg mange stormer og oversvømmelser på Voss.

Dette er den nye Tintrabrua som ble åpnet 18.11.2015, etter at den gamle hengebroen ble tatt av storm og vann i mai  2015.

Fortsatt ligger det litt snø lengst oppe i fjellet, så den blir nok liggende til ny kommer og legger seg over.

Fra Voss sentrum kan man gå gjennom alléen og videre forbi campingplassen, gjennom en liten skog og over Tintrabrua.

  

Det er et flott turområde, med godt merkede stier. Nesten som “tur-motorvei” enkelte steder 🙂 Vi gikk litt rundt her på lørdagen og søndagen begynte vi på samme veien, men da var planen å besøke et sted vi var og så for mange år siden også. Det skal jeg vise bilder av i morgen.

Det er jammen herlig med en helg med litt nye ting å gjøre, og denne helgen ble super. Vi satt ute til langt på kveld (med pledd og varmeputer), men vi forlenger liksom sommeren litt da. Jeg krysser fingrene for at vi får flere sånne helger 🙂

Ål i Hallingdal

Fredag etter jobb pakket vi klær i en bag og fant frem litt mat å putte i kjøleskapet, og så dro vi til Ål i Hallingdal. Vi kom frem litt før kl 21.30 så vi fikk tid til å slappe av litt når vi kom frem (ja jeg dupper stadig av i bilen når jeg er passasjer, jeg da). Mannen hadde bestilt plass på Hallingdal Feriepark på formiddagen, og det var ganske fult der. Tror de sa det var Ål Cup eller noe sånt. Mange barn og ungdommer på plassen, og konsert fra scenen da vi kom.

Campingen ligger midt i bildet her på venstre side av elven.

Campingen er ganske ny, tror den åpnet i 2013, og den er flott tillaget. Vi var innom her en natt i vår også, og nå ville vi bli litt lenger.

Lørdag dro vi på sykkeltur (takk og pris for el-sykler). Vi fikk anbefalt en rute litt opp i fjellet – 4 km oppover minst, (tror ikke helt vi fant den riktige veien). Damen på turistinformasjonen sa det var en rundtur på 7-8 km på asfaltvei… Men med hjelp av GPS fant vi nå en vei…eller traktorsti fra den ene siden og over til den andre asfaltveien på andre siden av et dalføre. Vår tur ble på ca 15 km… men vi fikk nå sett flott natur og koselige steder.

Vi møtte en del sauer, litt nysgjerrige men de løp når vi skulle forbi dem.

Flotte markblomster i grøftekanten….

..til og med noen markjordbær fant vi 🙂

På vei ned igjen måtte vi stoppe for å ta et utsiktsbilde av Ål…

og tilbake på campingen laget jeg pannekakerøre (takk til Toro, som gjør campinglivet enklere) som mannen stekte. Vi hadde sol men likevel et par regndråper. Vi satt ute til kl 23.00 om kvelden, akkurat sånn som man skal gjøre når det er sommer. (Ok jeg hadde pledd over beina og stolpute med varme i – og derfor kunne jeg nyte kvelden ute).

I formiddag pakket vi sammen og dro hjemover. Vi stoppet ved Vøringsfossen, og som du ser nærmer vi oss et grått vestland.

Det er laget et fantastisk anlegg nedenfor Fossli hotell som gjør at man kan nyte fossen fra oppsiden.

Nyte ja, for dem som ikke har høydeskrekk. Jeg trodde det skulle gå fint å gå helt ut til rekkverket, men neida ikke i dag. Mannen har derfor tatt noen av bildene for meg. Her står han forresten å nyter utsikten…

Jeg gikk over denne broen du ser på bildet men helt innerst og ikke ut mot kanten. 

Se her da, det er ganske langt ned… Etter dette kjørte vi ned Måbødalen som stort sett går i tunneler, gjennom Eidfjord, over Hardangerbrua og hjem til Bergen hvor et skikkelig regnvær tok i mot oss. 

Det var deilig å reise bort en helg, og nå planlegges en høstferieuke med bobil i høst. Da skal vi innom steder vi har snakket om lenge..bla Trollstigen – som vi trodde bare var et sted. I kveld fikk vi vite at det er Trollstige i Geiranger og ved Åndalsnes…her må det frem kart og detaljer så vi får med oss begge to kanskje. Så blir det Ålesund, Atlanterhavsveien, Dombås, Røros, Fredrikstad og hjemover igjen . En uke går fort men jeg har en flink svigerinne som pusler sammen reiseruten. Gleder meg 🙂

Smi mens jernet er varmt..

…eller skynd deg ut å ta skyggebilder mens solen er fremme! Ja for etter jobb og inntatt middag så måtte jeg ut i solen. Det skulle egentlig ikke være så ille vær i dag, men jammen har det høljet ned i hele dag. Jeg måtte ha fult regntøy på både til og fra jobb. Men når jeg sto å laget middag så kom plutselig solen frem og det begynte fort å tørke på bakken. Da var det bare en ting å gjøre…ut å ta skyggebilder.

Mannen ble med, litt lettere da. Vi gikk ned på skolen for der tenkte jeg at det var masse sol og plass til lek med skygger. Det var ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men det ble da noen bilder. 

Ingen av disse bildene er mitt bidrag til Peter Pan utstillingen hos Frodith, men det kommer snart et annet over fjellet 🙂

Selv blomstene smiler nå når solen titter frem igjen. Tror nesten blomstene føler seg som vannliljer om dagen, så litt tørke er slett ikke feil.

Nyt sol og sommer 🙂  …vi er tross alt bare i august 🙂

Bolzano

Vi har hatt ferie i 14 dager, og nå begynner vi på hjemturen. Planen er å stoppe litt flere steder, men været setter en stopper for det. For å si det sånn – det plaskregnet i hele Tyskland, så da kjørte vi litt lenger enn planlagt. Men før vi kom så langt stoppet vi i Bolzano, en by i nord Italia. Mange av eplene vi spiser her hjemme kommer derfra, eller fra syd Tirol som byen er en del av. Og her var milevis med epleåkre eller kanskje det heter eplehager?

 

Det var veldig fristende å gå på epleslang, kunne bare strukket armen litt ut – for disse vokser langs gangveien vi gikk når vi skulle inn til byen. Men jeg gjorde det ikke altså.

Fra sentrum av Bolzano tok vi taubane opp i fjellet til en liten by som heter Oberbozen.

Jeg er ikke spesielt glad i høyder, men det var nå litt gøy å sveve over vinmarker og eplehager også (selv om jeg holdt meg veldig godt fast i en stolpe i vognen fordi det ikke var sitteplasser nok… på veien oppover. Nedover følte jeg meg skikkelig tøff og tok bilder!)

Herfra gikk turen videre med tog på smalsporet jernbanelinje til den lille byen Klobenstein

Denne bronsegeiten ventet på oss utenfor jernbanestasjonen.

Det er ingen ting å utsette  på utsikten herfra, fantastiske fjell – en del av Dolomittene.

Etter togturen tok vi beina fatt og gikk en drøy halvtime. På veien passerte vi dette huset som hadde altanen sin full av kaktuser – foruten de fantastiske altankassene da.

Etter ca 30 min så vi jordpyramidene ved Longomoso. Et fantastisk artig naturfenomen. 

Store steiner på toppen av pyramidene som blir formet ved at jorden rundt blir vasket bort. Vi så disse bare på avstand, og det var utrolig å se dem.

Videre fra Bolzano gikk turen over Reschenpass, og like før vi kom dit passerte vi dette merkelige motivet. Vi var her første gang i 1999, men nå ville vi vise reisefølget vårt denne byen også. Dvs byen ser man ikke, for den har blitt demmet opp og bare kirketårnet er synlig. Mye har skjedd siden vi var der første gangen. Nå var det laget en “vei” ca 25 cm under vannet og rundt hele tårnet. Om du ser godt etter så går der noen små prikker (som er mennesker) langs linjen på bildet hvor det er fargeforskjell i vannet. Selvsagt måtte vi gå her også og det var en frisk opplevelse. Ikke helt den samme vanntemperaturen som det var i Adriaterhavet. Friskt, men varmt nok til at vi klarte å gå hele veien. (Og beina “tinte” raskt når vi kom opp av vannet igjen). 

Det er litt rart å tenke på at under her har det vært en hel by for mange år siden…

Videre kjørte vi forbi mange slott og borger…nesten som i et eventyr.

Vi tok en rask tur opp i Samnaun – enn tollfri dal i Sveits som bare kan nås fra Østerriket. 13% stigning på veien og veldig svingete – ikke helt hva man drømmer om når bilene var mellom 4,5 og 5,5 tonn… Heldigvis gikk det bra både opp og ned.

Samnaun er en liten perle av en dal. Koselig lite sentrum og fantastisk natur rundt – bratt men flott.

Det blomstrer overalt, og tyrolerhusene med sine bugnende blomsterkasser har bestandig imponert meg. Samt det at de maler dekoren rett på husene sine.

 

Vi kjørte som nevnt over fort gjennom Tyskland. Vi hadde et stopp i bad Kissingen, en by jeg gjerne vil besøke igjen. Nå overnattet vi bare på en campingplass, men vi traff noen nordmenn som anbefalte den koselige byen på det varmeste. Så kanskje neste år?

Vi tok ferge hjemover fra Kiel til Gøteborg, det var derfor vi var i nærheten av sommerhuset til svigerinnen og svoger’n. Bilder fra den kvelden finner du her

Vi “flottet” oss litt og bestilte en litt finere lugar enn de helt enkleste, og vi hadde vindu rett forover. Greit med en liten salong når man skal tilbringe mange timer på båt (ca 15), sånn at vi slapp å lete etter sitteplass utenfor.

Solnedgangen fikk vi med oss i fint vær, en flott avslutning på årets sommerferie 🙂

Det ble mange og lange timer i kø….

Fra Kroatia dro vi videre til Italia – ikke så langt unna Venezia. Hit har vi reist i mange år og aldri hatt problemer med å få plass på en campingplass. Vi har bestilt plass noen år, men i år ville vi prøve en for oss ny camping -Union Lido. Reisefølget vårt hadde vært her flere ganger og alltid fått plass… Men ikke i år! Ikke med en gang i alle fall.

Vi fikk stå på en venteplass – pent oppstilt på rekke. Og når vi først var kommet inn i køen kom vi oss ikke ut igjen før det ble vår tur – og det tok 29 timer!!!


Her står det ca 30-40 biler i kø foran oss… etterhvert ble det to rekker til utenfor til venstre i bildet. Vi står langt bak i rekken helt til høyre. Hadde vi visst at vi ikke kom inn før om kvelden dagen etter at vi kom, så hadde vi ikke kjørt inn på denne plassen. Vi kunne ikke gå så langt heller for vi viste ikke når neste pulje kunne kjøre inn. Men vi koste oss, grillet og nøt solen mens vi ventet. Men når vi først kom inn kunne vi ikke hatt en bedre plass 🙂


Campingen har mange steinlagte gater, masse butikker og restauranter.., egen tivolidel, gågater, en kunstig strand med hvit sand rundt på et av bassenganleggene (for ja – det var flere)


Flere isbutikker med fantastisk italiensk is….nam!


Egne frukt og grønnsaksbutikker

En flott steinlagt strandpromenade. Vi bodde rett innenfor hekken og hadde dermed kort vei til stranden..


En egen skilpadde-dam så klart. (Jeg følte meg nesten som når jeg var “hjemme” i Houston)


En strand så stor at folk fikk litt “armslag” og plass til badedyrene sine…som enhjørningen her 🙂


På en sykkeltur en formiddag kom vi forbi alle disse hønene og gjessene. De gjemte seg  i skyggen midt på dagen.

Og selvfølgelig er det blomster i Italia også 🙂 


På denne campingplassen var det mange små vanndammer med vannliljer i. 

Vannliljer i rødt og gult, den nydeligste vannplanten jeg vet.

Hva dette er vet jeg ikke men den er ganske stor og vakker


Etter noen varme dager i Italia var planen å ta det litt rolig på turen nordover igjen. Og neste stopp blir i Bolzano… som fortsatt er i Italia, men nesten helt nord 🙂

Escaping from the Norwegian Summer

Fredag 7.7 dro vi fra Bergen med ferge til Danmark. Det er en fin måte å starte ferien på. Vi kjørte lange dager og nådde vårt første mål i Kroatia mandag 10.7.


Vi laget t-skjorter til reisefølge vårt som vi delte ut den første kvelden i Tyskland. Dessverre klarer jeg ikke å snu bildet…

Vi Bergensere satte jo ny nedbørsrekord i juni med 27 dager i strekk med regn…eller noe sånt. Er det rart vi møtte flykte til sol og varme da?

Vi dro til Umag på Istrahalvøyen i Kroatia. Her har vi vært mange ganger før og trives veldig godt.


Stranden her er ikke sand men steiner og vi ligger på gresset.
     

I år var det en ny liten bar i enden av campingplassen, koselig og litt bortgjemt ved stranden…

 

 

Blomster…jeg har tatt maaange blomsterbilder i år også, men skal ikke vise alle 🙂

 

Kroatisk stein er veldig lys mot den nesten røde jorden. Jeg elsker de kontrastene.

 

Mat og drikke måtte vi også ha.
 

Utrolig spennende steinformasjoner… og artig å snorkle mellom når vannet er litt høyere…

 
 oliventrær på rad og rekke.

  Før vi kom må det ha vært veldig kraftig vind for vi så knekte trær veldig mange steder, og mens vi var her blåste noen småtrær også over ende i et blomsterbed.

Etter en liten uke forflyttet vi oss til Italia, og det skal jeg vise litt av neste gang 🙂 Dagene og kveldene flyr av gårde etter ferien, litt som må ordnes etter uker borte. Kan ikke bare sitte med pc’n da, så reisebrevet mitt må deles opp litt 🙂