Jeg skulle hatt veldig laaaange fingre….

Lenge har jeg gått og ønsket meg uglevotter. Og derfor kjøpte jeg garn og satte i gang strikkepinnene. Men før jeg var halvveis på den første votten så fant jeg ut at denne kom til å bli både for lang og for bred.

Ok, da gikk jeg ut og kjøpte tynnere garn og startet på’an igjen.


Her er både den første og den andre forsøk (den til høyre er i tynnere garn – Sisu og pinne nr 3). Jeg synes denne uglen er så koselig og strikket helt opp selv om jeg tidlig så at den ville bli alt for lang…


Votten til venstre bruker jeg daglig, men den er også for lang. Hele fellingen på toppen er langt over fingrene mine… men det går liksom an å bruke den likevel.


Og her er favorittvotten min. Den har perfekt passform både i lengde og bredde….og da ser man jo fort at uglevotten blir litt i største laget. Så nå har jeg rekket opp både denne uglevotten og den halvferdige uglevotten. For votter som er så store at jeg ikke kommer til å bruke dem er bare tull å ha. Så nå sitter jeg her hjemme, teller omganger og blar i ulike votteoppskrifter for å finne en som matcher min favoritt. Nå lurer jeg på om jeg skal strikke noen dansende elefanter i stede for…men er ikke helt sikker enda. Jeg ville jo ha en ugle…

Noen som har erfaring med at vottene blir for lange, eller er det bare jeg som har for korte fingre?

Når vinteren er ferdig har jeg nok fått klar noen passende votter tenker jeg. Og om ikke jeg for votter med ugle på, så har jeg en datter som ønsker seg sokker med ugle på…og det skal jeg nok få til 🙂 …. med tiden.
 

Hestehov, bloggtreff og snø….

I går smilte jeg fra øre til øre. Jeg så nemlig – for meg – årets første Hestehov! 


Gul og fin sto den der – helt for seg selv og liksom bare strakte seg mot solen. Vi har nemlig hatt to fantastiske dager med sol og blå himmel her i Bergen, og det gjør noe med alle oss som bor her. Vårfølelsen liksom bobler i kroppen nå vi kjenner at solen virkelig varmer. Og det kjente nok denne lille hestehoven også, så derfor strakte den seg alt den kunne for å få litt sol og varme i kroppen…eller i blomsten. 

Det er egentlig litt rart hvordan en sånn liten ting kan oppleves som lykke… og få frem smilet langt inn i sjelen. Jeg har jo sett Hestehov mange ganger, men det er liksom noe eget ved den første man ser om våren. Nytt liv er på vei og det går mot vår!

På kvelden i går var jeg i byen og traff tre andre koselig bloggvenner. Vi skulle vært flere, men så dukket det opp ting helt på tampen for noen – men det tar vi igjen en annen gang! Vi fire som møttes hadde i alle fall en koselig kveld, med god mat og god samtaler 🙂

I dag når jeg sto opp var stemningen ute ganske forandret.


Hvitt “belegg” hadde lagt seg på bakken…men nå et par timer senere så regner og blåser det. Jeg kjenner at jeg begynner å se frem mot våren, til lengre og lysere dager og varme nok til å kunne la votter og lue være igjen hjemme når jeg skal ut.. Tenk å kunne ta på “småsko” i stede for goretex vintersko.


Ikke mange millimeterne med snø, men nok til å lage fotspor. Om en liten stund så er de regnet bort og vi er et skritt nærmere vår 🙂

Har du lyst å se litt farge og oppleve sambarytmer? Da skal du ta en tur innom Frodith i dag. Hun har nemlig karneval på bloggen sin. Med langt og flott opptog og mange karnevalsglade mennesker. Det er verdt å besøke henne, og du vil garantert finne frem smilet!

Ønsker deg en flott lørdag 🙂
 

Spennende dører…

Dører er vi helt avhengige av. Vi må ha dem for å komme både inn og ut av husene våre. Vi passerer mange symbolske dører i livet også. Dører i gamle hus er utrolig forskjellige, og jeg synes det er spennende å tenke på hvem eller hva som befinner seg bak… På byturen vår i helgen så vi på uendelig mange dører, men jeg kan ikke ta med alle.

Blå dører i ulike nyanser er det mange av. 


Noen har mange krukker som blir som en liten hage utenfor døren. Døren er nesten en terrassedør….

En benk å sitte på nedenfor døren og trappen – i dørens farge… 

Her er det ikke store plassen foran døren. Tenk å komme her med et kjøleskap eller noe annet stort…barnevogn for den saks skyld…

Postkassen matcher døren… og døren har vindu i toppen…

Noen har dobbeldør. Kanskje det har vært et herskapshus en gang…?

Hvit dør som passer vegg- og vinduslister uten å skille seg ut…

Røde og koselige dører. Og inn den ene her hadde min morfar urmakerverkstedet sitt når jeg var liten.

Dører i ulike høyder. Skal man inn den til høyre må man passe på hodet når man går gjennom…

Litt utsmykking over en dør. Sånt lager de ikke i moderne hus…

Så måtte jeg bare ta med en postkasse også… “Ingen er bare det du ser”. Synes dette er viktige ord å huske på.

Eller hva med denne post-it lappen på en dør…”Ringeklokka er ute av drift. Vær old-school og bank på!

Utrolig mange flotte detaljer å se når man tar seg en bytur. 

Kanskje jeg skal ta bilde av dører i mer moderne hus en annen dag. Jeg lurer på hvor uendelig mange ulike dører som finnes… 

Ha en fortsatt fin uke, nå går det jammen mot helg igjen 🙂
 

Endelig fjelltur :-)

På selveste morsdagen ble det endelig fjelltur på meg. Selv om jeg har blitt “potte-forkjølet” og ikke kan puste gjennom nesen, så tenkte jeg at det skader ikke med frisk, kald luft. Å sitte inne å se på det fine været var ikke aktuelt!

Egentlig så var deg meg og mannen som skulle ut, men det fine været fristet visst flere – så alle ungene + svigersønnen ble med. Vi valgte et lokalt fjell, Fanafjellet, turen er ikke kjempelang, men lang nok for en forkjølt kropp. 


Første stopp var på Rambergstoppen (299moh), det er ikke så langt fra parkeringsplassen, men utsikten utover Fanafjorden er flott.


Herfra gikk vi videre til Linken som ligger på 313 moh. Turen var ikke lengre enn ca 5,2 km og vi brukte ca 2 timer. Uten mitt vonde kne på nedstigningen så hadde vi nok gått mye kjappere. Men dette er den første fjellturen på lenge så kneet må herdes!


Det har vært kuldegrader her en stund nå så det var tørt og fast over myrene. Flere steder var det også laget broer over de våteste stedene.


På det siste stykket var det satt opp en skikkelig trapp, og det var folksomt på vei opp.


Fra Linken så vi ut mot Lysefjorden også. Flott utsikt i fint vær.


Det var isete og glatt mange steder, så man måtte se hvor vi plasserte føttene. Det ble bare ett fall på turen…og det var ikke meg 🙂


Det var mange veltede trær på veien, og de var fascinerende å se på hvordan greinene hadde strukket seg mest en vei.


Mer is, synes det er spennende å se hvordan den fryser i ulike mønstre


Tenker det er ganske vått her på våren…


Nesten nede ved Fanaseteren igjen er det gamle hus…


Disse husene er fra mye lenger tilbake i tid enn husene vi så på når vi var på bytur på lørdag. Hver tidsepoke har sin sjarm. 


Tusen takk for turen til alle i min fine familie. Dette var en flott tur, og vi kan ta flere turer sammen utover våren 🙂

Ønsker alle en fin uke 🙂

Morsdag på forskudd…

I dag har vi vært fire glade jenter på bytur. Min mor, mine to døtre og meg. Det var sol og så vidt varmegrader, og vi ruslet rundt i Bergens gamle smau (trange gater). Mine to døtre fikk se hvor mormor vokste opp, utrolig kjekt å ha med en lokalkjent guide – min flotte mamma – som kjenner hvert smitt og smau fra mange år tilbake. Vi fikk alle tre høre om klassevenninner (for det var egne jenteklasser den gangen) som bodde i ulike hus, og små historier om folk i ulike andre hus som vi har hørt om. Vi fikk se mange steder hvor det var små butikker den gangen min mor bodde her. Selv husker jeg fra min barndom mange av disse butikkene fra besøk hos mine besteforeldre, som også bodde i området – men mange var allerede borte den gangen. Nå er det ingen igjen. Men husene er der. Tenk hvilken historie de inneholder!


Koselige brosteinslagte gater, små hus som har overlevd flere kriger. Flere hus er fra midt på 1700-tallet.


Ned denne trappen var det butikk på -70 tallet. Og jeg husker jeg kjøpte karameller for 5 øre! (Fy søren, nå høres jeg utrolig gammel ut).

Mange flotte, gamle hus med fargerike dører. Tror jeg skal skrive om dem en annen gang.

Siden målet vårt for turen var Nøstet og Nordnes, så måtte vi selvsagt se på steinen som Erna Solberg fikk på Bergens “Walk of Fame” i går også.


Hvorfor disse steinene ligger utenfor Bergens siste offentlige bordell – nedlagt i 1876, vites ikke.


Statsministerens stein har fått plass midt mellom Oddvar Torsheim og Hans Wilhelm Steinfeld. Jeg tror det var 12-14 steiner med kjente personer her…


Jeg skjønner ikke helt hvem eller hvorfor noen har fått navnene sine her, men det skal vel bli flere etter hvert tenker jeg. Og hvem andre en selveste Oddvar Torsheim møtte vi her, og vi måtte jo bare ta et bilde sammen med ham. Noe jeg ikke har for vane å gjøre. Det var heller ikke vi som spurte om det, men den mannen som var med Torsheim som sa vi måtte gjøre det, siden det ikke var hver dag Oddvar var i byen… Noen kjendiser er så spesielle og sjarmerende at man bare MÅ. Og denne mannen har vi litt kjennskap til fra før i forbindelse med bilder han har laget og fra tv programmer hvor vi har sett ham.
 


Så her er min mor, meg og originalen Torsheim 🙂 foran sistnevntes kjente hund fra et bilde som heter “Hunden til psykologen”.

Det røde skjerfet som Torsheim alltid har er med på hunden også 🙂


Om du tenker å male huset i år, så kan dette kanskje være en inspirasjon…?


Jeg begynner å få en ørliten følelse av at våren er på vei… og jeg må innrømme at det er en kriblende og god følelse 🙂
Vi avsluttet byturen vår med deilig lunsj på et av byens mange spisesteder, og så suste vi hjem med bybanen etterpå. Timene gikk fort og jeg tror vi koste oss like mye alle fire 🙂 Så dette ble en flott morsdagsfeiring litt på forhånd!

STOPP – Det er for tidlig!

Det er IKKE vår enda, det er alt for tidlig! Selv om jeg er veldig glad i våren så har jeg lært meg at det ikke er noen vits å begynne å vente på den allerede i februar. Det vil nok komme mange runder med snø og kulde fremover enda. Men at det var vårlig ute både i går og i dag er det ingen tvil om. Og tro det eller ei – det ser ut til at vi her i Bergen får en hel uke med sol og halvskyet vær – og ingen nedbør! Noen kuldegrader blir det også, så dette blir en superflott uke 🙂


Men selv om vi er tidlig i februar så var det flere vårtegn ute i dag. Lungeurten over er på vei ut i blomst, og snøklokkene under her popper opp langs veien mot jobben min.


Det er nesten litt trist at det skal bli kuldegrader når disse står så fint, og uten snø så blir det ikke noe beskyttende teppe over dem heller. Men naturen og været kan vi ikke bestemme over, og jeg håper bare at når våren virkelig kommer – så kommer det til å blomstre for fult over alt. 


Den milde vinteren hittil lurer både busker og trær til å tro at våren er kommet lenger enn den egentlig har. Men jeg lar meg ikke lure, så jeg skal nyte dagene som kommer. Både fine, tørre vinterdager og de våtere dagene, de fine tidlige vårdagene som dukker opp innimellom, og de slappsete og våte dagene som kommer mellom vinter og vår. For alle dager bør nytes, de kommer ikke igjen og gir deg ingen ny sjanse. Det er her og nå vi lever.

Teller du år blir livet kort

teller du dager går livet fort

teller du timer – varer livet en stund

Men lengst varer livet

om du nyter hvert sekund.

Ønsker alle en fin uke