Tullipaner fra Amsterdam….

…men ikke i Amsterdam. Og om disse tulipanene virkelig kommer fra Amsterdam vet jeg ingenting om. Vakre er de uansett!


Tenk å kunne ha et sånt fantastisk tulipanbed i hagen! Med mange farger og arter. Her er over 15 ulike farger og typer.


En polkagristulipan?

Mørk lilla og rufsete – sånne har jeg aldri sett før 🙂

Oransje…

Gult er kult…

Tett i tett…

Jeg kan nesten ikke se meg mett på fargeprakten disse har. Hver og en er unik med sin form, farge og skjønnhet.

Vakre blomster, men inne vokser de alt for fort. Da er de penere ute i naturen, hvor de ikke blir sånn “flaggstanglange” som de lett blir etter noen dager innendørs.
Nå er det ikke bare vår ute, men nesten sommer også. Her i Bergen har vi hatt mange fine dager, men også noen “vaskedager” hvor byen får seg en runde med vann for å se enda finere ut.

Tulipanene over er ikke fra min hage, men de er så vare at de måtte få komme med her.

Ønsker alle en fin juni måned. Håper den ikke går like fort som mai gjorde. Den forsvant jo nesten før den var kommet 🙂

Blomster, blomster og enda flere blomster

Når solen skinner og det ikke er alt for varmt, hva er vel bedre enn å ta med kamera på en liten blomsterfotograferingsrunde. Og så hadde jeg ikke lyst å stå inne å stryke – det får jeg ta litt senere i dag. Så blomster virket litt bedre. Jeg kastet meg i bilen og kjørte ut til Arboretet igjen. Tenkte at nå er det nok mange rhododendroner som står i blomst. Og det var det, selv om de kommer til å blomstre gjennom hele sommeren, alt etter som hvilken farge plantene har på blomstene. Den ene avløser den neste.


Fortsatt mye grønt, men for et syn når alt blomstrer!


Jeg har ikke tall på hvor mange sorter og farger som vokser her – men det er mange!


Rød

Lilla

Rosa

Oransje

Hvit


Kan ikke si annet enn at dette er fantastisk. Jeg møtte en dame fra Østlandet som fortalte at så store som de er her blir ikke rhododendronene på Østlandet. Jeg smilte og sa at det må nok være pga alt regnet. Hun bare lo og sa at likevel så er dere så blide! Ja vi kan jo ikke akkurat sette oss ned å deppe pga litt regn – sånn er det å bo på denne kanten av landet. Og vi nyter finværsdagene for alt de er verdt. Og litt regn gjør jo naturen litt grønnere og mer frodige da 🙂

Ønsker alle en avslappende 16. mai kveld. Stryk bunadskjorten i god tid før kvelden, så slipper du det i morgen. Og til deg som ikke har bunad, du er heldig som slipper å stryke skjorten! Jeg har Vestlandsdrakt, som er en festdrakt, så jeg må glatte litt over skjorten min…snart. Dagen i morgen blir rolig tror jeg – skal ha frokostgjester her, og så blir det lunsj hos min mor. For sånn har det alltid vært. Kommer nok til å se barnetoget lokalt, drar ikke til byen i folkemylderet. Og så får vi se hva værgudene kommer med, det avgjør også hva dagen vil bringe.

Pussing av søljer/”guljer” trenger jeg ikke. De kan hentes frem som de er 🙂


Her er Bryggen, Statsråd Lehmkuhl, Fløybanen og Rosenkranstårnet – godt beskyttet av en paraply. La oss håpe paraplyen kan bli hjemme i morgen.

Mai er vakker!

Ja jeg synes mai er vakker selv på en grå dag. Vi startet uken med sol og varme, men på torsdag fikk vi skikkelig væromslag – fra over 20 grader og til under 10. Det ble fort kaldt! Når jeg gikk til jobben var det sol og 9,9 grader – så det gikk fint å gå med t-skjorte. I løpet av dagen snudde det altså. Og jeg skulle til byen med kollegaer rett etter jobb …. og jakken glemte jeg hjemme. Dermed måtte jeg ta med meg en fleecejakke fra jobben for ikke å fryse i hjel.

Men selv med grå himmel er byen vår utrolig vakker akkurat nå 🙂


De japanske kirsebærtrærne er i full blomst til 17. mai. Et fantastisk skue synes jeg!

 Jeg elsker disse blomstene! SÅ utrolig vakre!


Ved musikkpaviljongen var det en liten konsert, men alt for kaldt til å bli stående å høre på dem.


Det blomstrer over alt og tulipaner i mange farger pryder parkene våre.

Det var godt å komme inn på restauranten sammen med kollegaene. Vi spiste og koste oss i mange timer. Og når vi skulle hjem hadde vinden økt og gradene sunket enda mer.


Vakkert selv når det skumrer – men du verden så kaldt!
Og denne fruen fikk noen ekstra minutter i byen fordi hun er så gammeldags at hun ikke har mobilapp som gjør at hun kan kjøpe bybanebillett med mobilen. Alle de andre gikk om bord, mens fruen måtte kjøpe billett på automaten. Den første automaten virket ikke, så da måtte automat nr to prøves. Og mens fruen ventet på å få billetten ut så kjørte bybanen…med de andre om bord. Ti sekunder etter kom billetten ut.

Men siden banen var gått og jeg måtte vente i 10 min fikk jeg bilde av kveldsstemningen over Smålungården. Ikke så dumt det heller 🙂 Aldri så galt at det ikke er godt for noe – heter det jo 🙂 Og ti minutter går fort når jeg skal fotografere.


De andre fikk dårlig samvittighet og ringte og lurte på om de skulle gå av og vente på meg. Men jeg sa de bare skulle bli, jeg kom etter. Og dessuten var det egentlig ingen som ville ut i kulden igjen, og det var kun min feil at jeg ikke hadde lastet ned appen. Jeg tar bybane så få ganger at jeg kan telle dem på en hånd i løpet av et år … tror jeg. Men nå kommer jeg til å bli vennskapelig mobbet for mangelen av denne appen av dem på jobben, helt til jeg ordner det. Så da må jeg vel… Og da slipper jeg tullet med å lete etter en automat som virker. For av de få gangene jeg tar bybanen, så har jeg flere ganger opplevd at automatene ikke funker.

Men nå er det pinsehelg og jeg skal ikke kjøre bybane, bare kose meg. Ønsker deg en fin helg 🙂

 

Porno på offentlig sted…

Som jeg skrev i går, så har jeg hatt en vidunderlig langhelg i vakre Hardanger. Og det ble en del dyr, fugler og blomster som ble foreviget disse dagene. “Vårens vakreste eventyr” – er det ikke det noen kaller alle lammene som kommer på denne tiden? Og jeg er enig i at de er søte.


Dette lammet ser jo nesten ut som en kosebamse. Får lyst å bare stikke fingrene godt inn i ullen og bare kose med det… Hadde jeg fått det i fanget hadde jeg nok ikke vært så tøff….


Ikke alle er like søte, disse med “ustelt ull” ser ikke like kosete ut….

På avstand er de ok, selv om jeg ikke liker øynene deres. De ser også skumle ut…

På lørdag våknet vi først til skikkelig tromming på taket…da var det bare å snu seg rundt, dra dynen litt tettere rundt kroppen og håpe på bedre vær litt senere. Og når jeg våknet igjen i åtte-tide så var det faktisk sol! Dette blir en fin dag tenkte jeg da, og laget frokost og var klar til å innta solstolen ute. Da forsvant solen igjen, men da endret vi bare planene. Fikk lyst å dra til gullfiskedammen i Øystese. Og som sagt, så gjort. Men ikke en eneste gullfisk – eller karpe – var å se. Men snakk om kvekking der  ved vannet. Vi tenkte at det nok var ender langt borte…


Og vi så da et par ender…men en og en og langt unna…


Men det var slett ikke kvekkende ender vi hørte…derimot frosker!


Det var utrolig mange frosker her, jeg har ikke sett så mange på en gang – selv om bildene viser en om gangen.

Froskeporno i gullfiskedammen

Snakk om froskeporno på offentlig sted! De tok ingen hensyn til tilskuerne som var til stede. Der var både voksne og barn som alle ville se gullfiskene, men som i stede måtte se og høre på kvekkende frosker som svømte alene eller som var for “sliten” til å svømme selv, og dermed satte seg på ryggen til en froskevenn 🙂

Jeg skal dra tilbake til gullfiskedammen senere. Noen mente at vannet var så kaldt enda at karpene nok holdt seg på bunnen…? Om dette er riktig vet jeg ikke. Jeg har sett karpene før, men husker ikke helt når på året det var… Men litt froskeporno på en lørdag er ikke hverdagskost det heller, så turen var ikke forgjeves. Fikk da tatt bilder – akkurat som planlagt…bare med et litt annet motiv.

Og søndagen ble fotofri – da satt fruen rett ut i en stol og så på solen. Nei, vent litt. Det gjorde hun slett ikke. Jo hun satt i stol i solen, men med nesen ned i en ny bok – “I kampens hete” av Viveca Sten. Den er så spennende at den er vanskelig å legge bort. Men det måtte jeg jo, for jeg skulle jo hjem igjen på søndag også. Og da begynte hverdagstingene igjen, og lesing blir litt nedprioritert. Men den begynner bra i hvert fall. Noen som har lest den? Jeg kjenner ikke til denne forfatteren, og det er den første boken av henne jeg leser.

I kveld har jeg satt på terrassen og lest videre, og fortsatt er boken fengende. Sånne bøker kan jeg like. Og så har jeg en ny bok av Jørgen Jæger som ligger å venter – bare det er en grunn til å bli fort ferdig, for den gleder jeg meg også til 🙂

Nyt de fine sommerdagene 🙂

Internettfri langhelg!

Utrolig deilig å ta helt fri – fri fra alt som heter elektroniske duppeditter, pc, ipad og internett. Og bare kose seg langt unna vaskemaskin og husvask, og bare kose seg med en god bok eller strikketøy. Mannen i huset var flink og vasket terrasse og rekkverk, mens jeg gikk i fjæresteinen, nøt solen og tok bilder av måker – og bare koste meg. Det ble en skikkelig langhelg for fredagen var fridag fra jobben – den dagen jobber vi inn igjen. Det aller søteste jeg så denne helgen var denne lille familien…
Et andepar med fire unger som spankulerte midt i vegen. Når vi kjørte sakte forbi dem skvatt de under autovernet og ned mot vannet igjen. Andefar flakset over gjerdet, mens andemor løp under med ungene sine. Jeg så dem igjen dagen etter når vi kjørte samme veien, men da var de nede på en gresslette. Å ta med seg små unger ut på veien i 80 sone, er ikke å anbefale. Håper de ikke gjør det igjen.


Det var litt gråvær før helgen, selv om det ikke var regn. Temperaturen derimot var det ikke noe å si på. Og jeg kunne fint sitte ute i bare genser og se på måkene mens mannen jobbet…


Jeg synes måker ser litt sinte ut, det er liksom ikke en “gla’fugl”…


Måkene kretset rundt helt inn mot land, men ville ikke stå stille så lenge om gangen. Og noen fuglefotograf er jeg definitivt ikke!


Hr og fru “Kjell” kom også og ville vise seg frem. De skriker veldig spesielt, og  er lett å skille fra måkene når man hører dem i luften.


Fruen måtte jo selvfølgelig ta noen bilder av blomster også – det er liksom da denne fruen er i sitt ess.

Løvetannen i all sin flotte gule farge skinner om kapp med solen

Lilla og fin engkarse, og i løpet av denne helgen har den og løvetannen “eksplodert” på de grønne markene. Et fantastisk skue! Men tror du fruen tok bilde av det da? Neida, det var alltid noe som forstyrret motivet i forgrunnen; en bil, en vei, et hus… Eller så lå disse markene på “feil” side av veien. For aller helst ville fruen ha bilde av den grønne marken med lilla og gule blomster, og i bakgrunnen skulle fjorden ligge, mens snøkledde fjell og blå himmel skulle være helt i bakkant. Du får heller prøve å se det for deg. Utrolig vakkert – tro meg!


Og hvitveis så klart, nå er det hvitt i hvitt på skogbunnen.


En liten fiol har kommet, mellom mose og gress.


Hvitveis og løvetann – men her i små mengder. Snart blir alle disse flotte blomstene klippet bort og det er trist, men jeg skjønner jo at bøndene vil klippe inn gresset mer enn en gang.

Etter en sånn fin langhelg, så har jeg litt blogglesing å ta igjen. Kommer til å lese det meste som er skrevet, men kommer ikke til å kommentere. Da blir jeg ikke ferdig på en stund.

En ny uke står for døren, og her melder de strålende sol i morgen. Det er bare å finne frem sommerklær og solkrem og nyte dagene. Alt som må gjøres inne kan vente!
 

Får vi litt varme snart?

Vi skriver 1. mai, men ute kjennes det som om det fortsatt er mars….eller oktober. Vi har hatt ca 10 grader i dag, men når vi i tillegg får kald nordavind, ja da føles det mye kaldere. I dag har vi gått tur i hagen, eller området rundt Siljustøl. Her bodde komponisten Harald Sæverud.

Komponisten skrev Kjempeviseslåtten under andre verdenskrig i vrede mot okkupasjonsmakten ((wikipedia), og er hans mest kjente verk.


I dag er halve huset museum, og den andre halvparten er privat bolig. Selv om vi har bodd i denne byen nesten bestandig, så har mannen min ikke vært her før…og selv har jeg bare vært her to ganger. Aldri inne i huset, så det må jeg få til en gang.

Det er laget fine grusete stier rundt om i flere ulike sløyfer.

Et stille og koselig vann finnes midt inne på området (Men like i nærheten er det en golfbane)

Noen har kost seg med å knyte en del greiner på trær langs stiene. Her var både hjerter og rundinger

På bakken har det blitt veldig grønt, og om ikke lenge er trærne grønne også. Og hvitveisen blomstrer villig.

Når vi kom opp en bratt bakke, så møtte vi på dette skiltet – morsomt. (Men det går an å trille barnevogn rundt på hele området).

Det ser ut til å bli et bra blåbær-år i år. Masse blåbærlyng som skal godgjøre seg i sommer.

Komponisten selv er visst nok begravet her på tomten. Antakeligvis her ved bautaen.

Bautaen står på en liten høyde i hagen, og man kan se rundt til alle kanter.

Etter denne turen – som ikke var så lang som vi hadde trodd – så gikk vi vider og så på anleggsområdet der alle våre tre barn nå har kjøpt leilighet. Dermed fikk vi gått litt ekstra – med hetten godt på, og jeg angret nesten på at jeg ikke hadde med votter…

Jammen snakker vi mai her… Men på langtidsvarselet lover de adskillig flere varmegrader etter hvert, så da kan vi glede oss og synge “Kom mai du skjønne milde”