Sensommer er utrolig herlig!

Jeg vet ikke om alle har fått det med seg, men jeg har innført en 5. årstid – nemlig sensommer! Det er i og for seg ikke noe nytt, men jeg vil ha den som egen årstid. Sensommeren starter sånn midt i august – når skolen starter igjen – og den skal vare ut september! Deretter kan det så smått få begynne å bli litt høst 🙂

Men dagen i går var fantastisk! Helt sånn som en sensommerdag skal være etter min mening. Dagen startet med frokost på terrassen, sol og knallblå himmel. Selv om det var varmt laget jeg meg en kopp te, noe jeg vanligvis ikke drikker i varmen. Men så er det godt å starte dagen med litt te likevel. Og når jeg først satt der og nøt livet, så kom jeg til å se på blomstene i altankassene mine. Det surret med humler der så da måtte jeg jo ta bilde. Ikke helt lett, for humlene er kjappe og kryper nesten helt inn i blomsten. Det ble mange blomster uten humler, eller humler på vei ut av fokus, men jeg klarte å få til noe da.

Etterpå så dro vi hjem til mamma, for tidligere i sommer rev vi garasjetaket og startet med å lage nytt. Det har tatt tid, delvis pga ferie og en del dager med dårlig vær, men også fordi vi er mange som skulle jobbe sammen – og da sier det seg selv at det tar tid å finne tidspunkt som passer alle. Derfor har vi nå begynt å gjøre litt hver for oss når det har passet seg sånn. Da tar det jo litt ekstra tid, men i dag ble vi ferdig! Så nå kan mammas bil få flytte inn i garasjen igjen!

Jeg har vært mest håndlanger, og så har jeg selvsagt flydd litt rundt med kamera også. Fikk jo nytt til bursdagen – så da må jeg jo teste det! Det har blitt mye blomster, og hos mamma vokser rosene villig.

Til og med en edderkopp måtte jeg forevige. Jeg turte ikke stikke kameralinsen helt opp i dyret (jeg vet at en edderkopp ikke er et dyr), for jeg er egentlig ikke det minste glad i edderkopper…men så har de fascinerende mønster og hårete bein også da…men jeg var litt redd den skulle hoppe opp på kameraet…eller enda verre – bort på meg!

Vel hjemme igjen ble det grilling på terrassen og litt skyggebilder. For nå gjelder det å få til noe før fristen hos Frodith går ut. Men det klarer jeg nok fint…ja fristen altså. (Skyggene må jeg nok øve litt på)

Ønsker alle en fin uke! Og fortsatt en fin sensommer 🙂

Et år eldre…

Ja så har alderen i bloggen endret seg. Den starter nå med et helt nytt tall, men alder er jo bare det egentlig…et tall!

Jeg hadde i alle fall en flott dag i går. Både hjemme og her på bloggen. Fineste Frodith og Cuskima hadde begge skrevet koselige bursdagsinnlegg til meg. Jeg er til og med så heldig at jeg har møtt begge to – helt på ordentlig 🙂 Det var flotte ord og veldig koselig, selv om jeg måtte lese i full fart når jeg så vidt var hjemom mellom bytur og kino. For jeg måtte nemlig ut av huset i går, så da regnet jeg med at nå skulle ungene dekke bord og ordne til fest her hjemme. Men neida, for når vi kom hjem mange timer senere var ingenting fikset….da begynte jeg å lure. Skulle vi ikke være her hjemme likevel da? Så ble det litt liten tid før vi skulle ut igjen, bukse og t-skjorte ble skiftet ut med skjørt og bluse, og flate sko ble byttet ut med litt hæler. Fyller man 50 må man jo pynte seg litt 🙂

Den “berømte” kluten jeg måtte strikke ble pakket inn og tatt med til selskap.


Og den ble slett ikke brukt til det jeg trodde, men det var rett og slett 1.premie i en Quiz om mitt liv…- eller nesten det i hvert fall, for jeg hadde ingen fordel av å være meg da. Det var 10 vanskelige spørsmål, og to av gjestene hadde like mange riktige svar, så da ble det ekstra omgang på de to. Og tilslutt var det sønnen som stakk av med flest riktige svar (de siste spørsmålene hadde ingen ting med meg å gjøre, så han hadde ingen fortrinn). Og da vant han “Smilekluten” som jeg hadde måttet strikke…tror det blir en stund til han tar den kluten i bruk 🙂


Som sagt så visste jeg ikke hvor festen skulle være, og når mannen kjørte en rundtur og plutselig svingte opp igjen på veien mot der vi bor og det ikke er langt fra jobben – da skjønte jeg at vi skulle feire på jobben! Der er jo store rom, god plass, kjøkken og alt man trenger. Ungene mine hadde vært her og pyntet og ordnet både fredag kveld og lørdag formiddag mens jeg var ute av huset. Jeg var jo i byen, spiste lunsj og gikk på kino, og de hadde jobbet på spreng. Så JA de klarte å overraske meg, og kvelden ble helt fantastisk! Familie og gode venner var til stede, og jeg tror at de koste seg de også. Det gjorde i alle fall jeg. Jentene var både gjester og vertinner, de fikset mat, kaffe og kaker, ryddet og vasket opp, mens jeg følte meg som en primadonna som bare satt der og nøt selskapet til ære for meg!


En fornøyd jubilant sammen med “Ballongdamen” og noen av gavene


Jeg fikk ballonger som tydelig viste hvor ung jeg ble…jeg fikk mat etter eget ønske, og ..

“Hvit Dame” for det hører med!

Blåbærkaken min ble heldigvis en suksess, og Camilla laget deilige sjokolade cupcakes med bringebær. 

Det ble i alle fall nok både mat og kaker, og alle virket fornøyde 🙂

Jeg fikk gaver, både praktiske, skinnende og til å drikke opp. Og så fikk jeg noen gaver jeg overhodet ikke viste at jeg trengte… 🙂


For gulrotblyantspisser og tilbehør for å lage korkedyr, det hadde jeg helt glemt at jeg ønsket meg 🙂

Og kreative sjeler kom også med 50 ulike servietter og 50 plastposer (bæreposer), for det samlet jeg på som liten…


Shot glass og toalettpapir med bilder på, er flere ting som man ikke vet at man faktisk ønsker seg…

Tusen takk til alle som gjorde dagen min til den flotte dagen den ble (mann og barn, familie og venner, og alle dere som har gratulert meg på bloggen – veldig koselig!), selv om værgudene ikke var helt på parti med meg i går 🙂 Men jeg vet at over skyene er himmelen alltid blå 🙂

En viktig klut….

Ja du kan tro jeg lurte når jeg fikk denne beskjeden i ettermiddag. Mannen kom så fint og spurte om armer og skuldre fungerte helt bra?

Ja, sa jeg og lurte på hva i alle dager han tenkte på. “Kan du strikke en klut, men det er en viktig klut! Og den må være ferdig til lørdag, går det bra? ” spurte han.

Jeg spurte om jeg ikke bare kunne finne en klut jeg allerede har strikket, og jo, det gikk an – men jeg måtte tenke meg om for den var viktig! Hæ??? Så nå har jeg begynt på en klut….


Jeg fant grått bomullsgarn, for det passer til kjøkkenet. Men det var ikke sikkert den trengte å passe til mitt kjøkken… (og grå er jo en kjedelig farge, så det kan hende jeg må ut å kjøpe en ny farge i morgen)

Det er jo litt morsomt å gi fra seg all kontroll…(selv om jeg liker å ha den selv) og samtidig våge å stole på andre. Og jeg er glad i de rundt meg, så jeg tar sjansen på å gi dem kontrollen….men jeg har SÅ lyst å spørre – men jeg vet at jeg ikke vil få svar…

Før sommeren fikk jeg først beskjeden – det blir en liten feiring på en spesiell dag. Og du (altså jeg) skal ikke gjøre noe, bortsett fra å lage EN kake! Men her måtte jeg også tenke meg nøye om, for det var en spesiell kake, og kun en!

Så nå får jeg bare smøre meg med tålmodighet, gi slipp på kontrollen, og vente til dagen kommer.

Men en ting må jeg ordne: jeg må ha en ny kjole – og den skal jeg bestemme helt selv uten innblandinger :-), og jeg har ikke tid å sitte her, for jeg har en klut som må bli ferdig…

Ja, ja man har heldigvis bare bursdag en gang i året – og runde dager er enda sjeldnere :-)…men enda er det leeenge igjen 😀

Stotlzekleiven – Utført!

Tidlig i vår så var det en del snakk om Stoltzekleiven. En motbakke på 910 meter, med en stigning på 34,5 % (i følge Wikepedia). Det er en steinlagt tursti med ca 900 trappetrinn. Hver høst i september går motbakkeløpet Stoltzekleiven Opp her i Bergen, og det er bestandig mange som er ute å trener. Nå er det sånn at jeg er født og oppvokst i denne byen, men jeg har aldri gått denne turen! Så det måtte det jo gjøres noe med. (Ja selve løpet i september får klare seg uten meg, jeg er fornøyd med bare å ha gjennomført)


Så i vår sa jeg så eplekjekk at “jeg skal gå Stoltzen før jeg fyller 50…”

Det var i vår og den 50-års dagen var jo langt unna… Så gikk nå dagene, med mye grått vær, og jeg glemte vel uttalelsen min litt også. Det ble sommerferie, og plutselig var den over igjen, jobben begynte og tiden begynte å bli knapp…


Så når værmeldingen sa at det skulle bli bra vær på lørdag (som er i dag), da måtte jeg bare gjennomføre! Og nå kan jeg si at jeg har gjort det! Jeg har gått Stoltzen før jeg fyller 50… Og tiden…det gikk fortere opp enn ned, for å si det sånn! Og jeg er fornøyd – og det er faktisk det aller viktigste 🙂 På toppen ble vi belønnet med flott utsikt over byfjorden og den vakre byen vi bor i.


Med meg på turen hadde jeg mannen min, og det var bra for ellers hadde jeg aldri funnet startstedet. Jo, jeg hadde jo det da… for jeg bare spør folk jeg møter på veien, mens mannen han finner frem gps på telefonen for å sjekke hvor vi er. Det er mye raskere å spørre har jeg funnet ut 🙂

Turen var hard, og de høyeste trappetrinnene var et slit, og med et kne som ikke er helt som det skal så visste jeg jo hvordan det kom til å bli. Ja turen opp gikk greit, men veien ned igjen, når kneet ikke likte seg…det var ikke så gøy. Men med tiden til hjelp, og litt oppfinnsomhet som å gå baklengs for å skåne kneet et stykke, så kom vi ned igjen også. Og på flat mark er det ingen problem, bare i nedover bakker. Går man opp, så må man liksom ned igjen også. Blir nok en stund til jeg tar denne turen igjen, men det var absolutt verdt litt pusting og pesing!


Dette var tidligere drikkevann, men ikke nå lenger.


Veien nedover gikk på grusvei (litt forlengs og litt baklengs når ingen andre var å se) gjennom vakker, grønn skog..


Helt til slutt så må jeg bare ta med en blomst jeg traff på min vei nedover igjen.

Det var godt å komme hjem å ta seg en dusj før turen gikk videre til frisøren. Litt fargeoppfrisking og litt klipp må til i ny og ne – og ny og ne, det var i dag. Godt med alt som er gjort.

Ha en flott søndag 🙂

Hvor blir dagene av?

Tenk at det er to uker siden jeg forlot Italia med strand, sol og varme, god mat og ikke minst late dager.


Men ferien min var jo ikke slutt selv om vi dro derfra. Det er det fine med å reise med bil – to ferier i ett! Sydentur og opplevelser!

For på veien nordover stoppet vi i en liten og koselig tysk by som heter Quedlinburg.


Byen er liten, men likevel finnes det over 1200 bindingsverkshus her (og jeg kunne godt tatt bilde av nesten alle!) De eldste husene er fra ca år 1400.


Her fra den koselige markedsplassen i byen.


Denne byen skulle vi egentlig besøke på vår lille vårferie i mai, men da dukket det opp noe som gjorde at vi kuttet den ut. Men nå fikk vi den med oss, og det er jeg utrolig glad for! Jeg elsker sånne gamle byer med godt bevarte hus (selv om alt selvsagt ikke var like velholdt). Det gule huset her er et hotell og det sier skiltet over døren helt tydelig.


En seng laget i tre. Jeg setter utrolig stor pris på sånne små detaljer 🙂

Og kontrastene er ofte store…for selv om byen vi var i dagen før også var en gammel by, så fant vi der bla et hus som jeg aldri tror jeg har sett maken til før….og jeg tror heller ikke det kommer til å bli en ny husmote – men morsomt var det


Og ingen skal si at ikke eieren er gjennomført, for til og med porten har prikker!

Vi fortsatte turen nordover og stoppet opp i Danmark – barndommens ferieparadis! Og selv om jeg har sett mye av Danmark, så har jeg langt fra sett alt. Så denne gangen besøkte vi Ålborgtårnet


Sorry, men du må legge hodet litt på skakke. Jeg klarer ikke å snu det. Ålborgtårnet er 55 meter høyt, og holder åpent når det ikke blåser for mye. Vi prøvde oss på en tur opp i tårnet i påsken også, men da var det for mye vind sånn at tårnet var stengt! Men nå fikk vi tatt heisen opp til toppen, drukket en kopp kaffe og spist dagens kake, mens vi kjente at det svaiet litt. Jeg er ikke særlig glad i høyder, så dette var mer enn høyt nok for meg – og vi ble ikke på toppen lenger enn at kaffe og kake ble fortært. Satt ikke avslappet og koste meg med utsikten akkurat…


Vi kjørte videre til Rudbjerg Knude Fyr like ved Løkken. Her var det mye folk, så at dette er en turistattraksjon var ikke vanskelig å forstå. Det sies at fyret kommer til å gå over ende og falle i havet en dag, fordi bølgene vasker bort grunnen det står på. Vannkanten kommer stadig nærmere…


Det er nå litt tid igjen før det skjer, for det er ikke helt ute på kanten enda…

Jeg liker Danmark med sand og klitter, og på veien tilbake til bilen sto jeg stadig med rumpen i været og hodet og kamera lavt for å ta bilder av blomster…. Der var så utrolig mange vakre…

Jeg kjenner ikke navnet på blomstene, jeg bare nyter alle de flotte fargene


Denne lilla er ikke større en et kronestykke. Ligner litt på Pasjonsblomst, synes jeg…


En nydelig valmue foran en kornåker blir for meg aldri feil. Da vet jeg at jeg er i Danmark!

Ønsker deg en riktig fin helg 🙂

Ny fotoutfordring fra Frodith

DEN STYGGE ANDUNGEN

Her er det bare å hive seg rundt! Har akkurat kommet hjem fra ferie og funnet frem pc’n igjen – og der kom det opp en fotoutfordring hos Frodith – Svart/hvitt bilde av et dyr! Lettere sagt enn gjort, for det er dårlig med dyr utenfor døren her, (sånn at jeg kunne ta et bilde uten farger, men jeg har da noen dyr i biblioteket – men i farger. Her måtte sønnen tilkalles, for jeg kan vist ikke fikse bildene selv på min pc… Så nå har jeg fått litt hjelp, og her er resultatet:


Dette bildet er nesten i svart/hvitt i utgangspunktet, for denne svaneungen er helt grå, men den er ikke stygg!


Det var litt morsomt å treffe denne lille ungen, for jeg var i Travemünde for to måneder siden også, og da lå mammaen på egget, og pappaen passet på – eller omvendt. Og nå fikk jeg altså se resultatet av rugingen deres. Svaner er flotte og majestetisk – og langt fra noen stygg andunge!

Så hermed er mitt bidrag til Frodiths lille utfordring levert 🙂