…og søkte skogen ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som sa….

nei, jeg hørte slett ikke noen gjøk på turen min i dag. Jeg har likevel hatt en fin tur og hørt skogens ro. Jeg har sugd til med høstfarger, og sett naturen endre seg fra i sommer. Solen skinner og det er igjen deilig å være ute. Litt vått og sleipt på bakken etter gårsdagens regnskyll, men det gjør ingen ting.

Nydelige høstfarger på Lønnen

I det fjerne ser man Løvstaken, Rundemannen og Ulriken (tror jeg…)

Her er det Frodith som har inspirert meg til å ta bilder fra en litt annen vinkel…

En trestamme full av sopp, for her ser det ut som det er fest…eller så ville alle ha den beste vokseplassen

En enkel sopp…som ikke fikk være med de andre over. Men den står nå rett og fin og viser seg frem likevel

Denne busken med bær vokser mange steder…(ok det er ikke den samme busken som vokser alle steder, men samme type…)

Og fortsatt er det litt farge på noen blomster, men det er ikke mange lenger.

Litt rart å tenke på, men bildene jeg tok på samme tid i fjor var litt annerledes høststemning…

“Hagen min”, som jeg delte med mange andre…med gartnere som holdt orden på alt det grønne, og andre som holdt bassengområdet i orden. Deilig for en periode, men det er godt å være hjemme igjen også

Palme som begynner å få litt høstfarge…

Houston – min hjemby for ett år, helt annerledes enn Bergen på alle måter. Pannekakeflatt, skyskrapere, utrolig mye biler og folk, over 10 000 restauranter, og et helt annet liv. Borte bra men hjemme best!
Håper du har hatt en fin høstdag!

Vi er midt i september – ok litt over halvveis da, men det er LEEENGE til jul! Over 3 måneder! Før jul skal vi nyte høsten og alle de nydelige fargene, men hva er det jeg ser i butikkene?!

Denne vinterbleke karen med rød lue, og som ikke bør komme frem før i desember! Ja for jeg er ikke i “julemodus”, selv om jeg har begynt å strikke nisser til vinflasker og små akevittflasker, for de fant jeg hos Oldemorbloggen. Hun er en tryllekunstner med strikkepinnene, og jeg får så lyst å prøve meg på noen av hennes fantastiske små “hemmelighetsholdere”. Nå går ikke mine strikkepinner like fort som hennes, men på sikt så skal det bli noen smånisser. Strikking går greit, men jeg gruer meg litt til montering og det å lage ansikt på nissene mine…. Hennes ser så snille ut, så vi får se om jeg kan få til noe i likhet – men ØVELSE GJØR MESTER!

Foreløpig har jeg bare laget nesten to, og begge venter på ansikt, for jeg utsetter det jeg gruer meg litt til kjenner jeg. Men om de ikke blir bra, så er det jo bare jeg som vet det da. Og skulle de tilfeldigvis ligne noen nisse når de blir ferdig, ja så skal dere få se. Og kommer det ikke noen bilder så vet dere hvorfor. Da har jeg strøket i “kunsten å brodere ansikt”. Kanskje jeg da skal strikke en litt større nisselue å bare dra den ned foran hele ansiktet? Men et FØR-bilde av et halvferdig produkt kan jeg ta med, som bevis på at jeg ikke er i “julemodus”

Jeg er altså i gang, og jeg utsetter å lage ansikt litt til, for jeg må ut å kjøpe meg noe garn som egner seg til skjegg og hår også. Ikke vits i å begynne før alt tilbehøret er i hus, men jeg har kjøpt perler til øyne… og så skulle jeg ut å kjøpe garn, men så måtte jeg hjelpe min sønn med å fikse et klesskap – for det var på høy tid, og så glemte jeg garnet… Jeg får strikke ferdig armer og lue først da.

Men helt på alvor – jeg synes det er for tidlig med kakemenn i butikken (er dette forresten en vestlandsjulekake, eller finnes den på Østlandet også?) Og selv om jeg har kjøpt en pose, så har jeg ikke tenkt å spise dem enda, det får da være grenser! Og grunnen til at jeg har begynt nissestrikking er bare fordi jeg tenkte å ta med meg noen på tur i oktober, og det er plutselig veldig kort tid til.

Ellers har dagen i dag vært en innedag. Det har regnet så og si i hele dag, og det er uvant etter uker med fint og varmt vær. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for regnvær betyr at man kan gjøre ting inne med god samvittighet. Men jeg håper på litt bedre utevær i morgen…

Vi sees .-) 

Det begynner å ta litt lenger tid om morgenen før dagslyset kommer for fult, og litt før jeg gikk på jobb i dag, så lyste masten på Ulriken mot meg. Det er egentlig ganske flott å se den lyse på fjelltoppen langt unna, og det er rart hvor fort lyset endrer seg. Dette bildet er tatt kl 6.30 fredag morgen, og bare en halv time senere var det lyst og fint.

Så jeg gikk til jobb i dagslys. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle se etter litt høsttegn på vegen, for sånn temperaturmessig er det nesten sommer enda – dog litt kaldt med under 10 grader når jeg gikk. Heldigvis så ble det fort varmere

Her er et lite utvalg fra min lille gåtur til jobben

Han her bor på terrassen og er utrolig flittig. Jeg tar bort, og han spinner nytt… Og det ser ikke ut til at han har tenkt å gi finne en ny plass til vevet sitt.

Fargene begynner å vise seg frem

Rødt og grønt i skjønn forening…

En liten snarvei for å slippe å gå veien rundt…

Når bjørkebladene ligger som her, så tror jeg det er et tydelig bevis på at høsten er her…

Et mesterverk! Jeg liker når trærne har både grønne, gule og røde blad samtidig!

Vissne Geitrams ser bare brun og trist ut på avstand (men jeg vet at de er ganske fascinerende om man ser nærmere etter…)

Like ved jobben har en nabo en vakker høstfarget mur (ja for egentlig er det en mur bak alle plantene)

Og høst er epletid! Og et av barna hadde dette søte, digre eplet med seg – ca 15 cm i diameter! Det lille vanlige eplet ser jo ut som et minieple i forhold.

Min lille gåtur til jobben tok noen ekstra minutter i dag, og jeg kunne egentlig tenkt meg å tatt veldig mange fler bilder. Jeg får legge inn litt ekstra tid til det en annen dag, for når man først blir oppmerksom på ting, så er det utrolig hva man ser. Jeg tror absolutt jeg har riktig jobb, for akkurat som 2-åringene stopper for å sjekke ut alt det spennende de ser når vi går tur, så er jeg faktisk ikke et hakk bedre!

Ha en fantastisk helg!

Ja dette har vært en superdeilig lørdag, i alle fall i Bergen! Sol og +22 grader – midt i september, kan det bli bedre?!

Dette er en høst jeg kjenner at jeg setter stor pris på, så jeg håper fortsettelsen blir likedan. Har brukt dagen til ingenting i grunnen, bare kost meg. Og i kveld samles barna her hjemme og familien er fulltallig for en stund (ingen kveldsjobbing på noen!). Det blir koselig, for det er lenge siden alle var her helt samtidig.

Ellers så har jeg tatt noen bilder i finværet. Jeg synes Geitrams er en utrolig fascinerende blomst – spesielt nå som den er avblomstret. Når den blomstrer i all sin rosa prakt, så er den ganske “vanlig”, og da ser jeg ikke to ganger på den liksom. Men nå ser den ut som en blanding av Myrull og kaktus eller jeg vet ikke hva, men det er noe som roper på meg. “Se på meg – ta et bilde, for jeg er fortsatt vakker!”

Og et sånt bedende spørsmål kan jeg ikke stå i mot. For jeg er jo enig med blomsten. Det går an å være både vakker og attraktiv selv om blomstene og fargene er borte, og etter høst og vinter kommer det jo nytt liv i den og nye blomster. Og jeg tror jammen jeg skal se en ekstra gang på den da, for selv om jeg tror jeg synes den er veldig “vanlig”, så vet jeg at den har en farge og skjønnhet jeg vil sette pris på.

Og når jeg tenker meg godt om, så har jeg faktisk tatt bilde av den før…fordi jeg syntes den er en flott skapning

Disse to ble tatt ved Vøringsfossen i august 2013

Jeg gleder meg til flere turer på fotosafari i høst, for med dette skal bli en fin høst – og forhåpentligvis mange fine bilder.

Nå er familien samlet, jeg skal “mekke” sammen noen pizzaer, og så er det bare kosekveld resten!

Nyt lørdagskvelden 🙂

Fredagskveld, helg og slutten på enda en uke. Da synes jeg absolutt at jeg fortjener en Rüdesheimer kaffe. For når alle ingredienser er i hus så var det på tide å finne frem de fine kaffekoppene. Kjøpt i den koselige byen Rüdesheim i Rhindalen i Tyskland.

 Vi hadde dem med oss på tur i sommer også, men da ble det aldri anledning til å lage denne spesielle kaffen – så nå var det på høy tid!

Og skulle vi glemme oppskriften på denne kaffen, så er det bare å snu fatet opp-ned…

God helg!

I morgen – lørdag –  blir det bytur på meg, og hjelp…..jeg må frem med engelsken igjen. Tror jeg kommer til å nikke, smile og være veldig enig 🙂

Som regel går det bedre enn man frykter. Nyt helgen 🙂 

Dagene går altfor fort for tiden! Jeg synes ikke jeg får gjort noe annet enn å gå på jobb, hjem til middag, litt kveld og plutselig så er det ny dag. Og nå er vi kommet til september – hvor har august blitt av?

Kanskje litt av grunnen til at denne uken har gått så fort er at mannen og sønnen kom hjem på mandag? Koselig å ha familien samlet igjen, og på mandag kom alle ungene til middag etter at Houston-folket var landet. Selv om ikke alle spiste samtidig (pga ulike arbeidstider) så er det koselig å ha alle ungene innom. Det blir liksom litt for sjeldent, men når høsten er godt i gang, og Houston-perioden er helt over, så blir det kanskje oftere.

Det har blitt lite blogging, men jeg skal prøve å bli litt flinkere. Komme meg ut på tur med kamera, for høstmotivene står egentlig i kø om man bare bruker øynene. Og her en kveld måtte jeg bare forevige kveldssolen på fjellet like ved. Hos oss var solen gått ned, men litt lenger oppe i høyden, så lyste solen med varm og fin farge.

Dette er ordentlige høstfarger for meg! Og mens jeg sto på altanen og foreviget trærne så ble jeg oppmerksom på en av nabokattene…

han lot seg lure av en skjære…

Og selv om han lå tålmodig og ventet lenge…

Så ble skjæren lei og fløy sin vei…
Hittil har september vist seg fra en særdeles fin side, og det er kanskje litt optimistisk å tro at resten av måneden blir like fin? Men det er deilig å kunne være ute kun med t-skjorte (ok da, selvsagt har jeg mer på, men ull og tykke jakker er fortsatt ikke hentet frem). Det kjennes likevel på luften at det er høst, og kveldsmørket kommer krypende stadig litt tidligere. Snart er det mørkt når jeg skal til jobben om morgenen… Men det er lenge til, det er jeg helt sikker på 🙂

Bare en arbeidsdag igjen før helg, og den skal nytes, selv om værgudene har truet med å vaske denne fine byen min… Kan de ikke gjøre det om natten, og la folk kose seg om dagen? Lurer på om jeg skal skrive en epost til værgudene….eller kanskje til Yr og Storm, og Pent.no, og hva de nå heter alle disse anmelderne. For noen må da stå til ansvar for spådommene dersom de ikke stemmer 😉

Ha en flott helg!