Ja nå har jammen sommervarmen funnet veien hit igjen. Dvs dagen startet med tåke tykk som ertesuppe, men sånn ved lunsjtider så klarnet det opp, tåken forsvant og solen viste seg i all sin prakt. Skikkelig sommervarme for en liten stund. For selv om det er sol og like over 20 grader, så merker man godt at det går mot høst når solen gjemmer seg bak en sky. Men alle blir så glade av litt sol!

Her henger tåken nedover hustakene i morges…

Når jeg sendte tåkebildet fra min morgen til mannen i Houston, så kom det et blide tilbake fra ham litt lenger ut på dagen (de ligger 7 timer etter oss). Det som ikke står på bildet er at klokken er 6.30 ca og ute er det 27 grader. Tror dere jeg lengter tilbake eller?

Tåke og 10 grader kontra sol og 27 grader….

Jaja, de får kose seg de som kan der borte. Og akkurat nå har sønnen i huset reist over for å nyte litt sol og sommer…men kofferten den ble igjen i Stavanger – og nå er det ikke godt å si hvor i verden den befinner seg. “Guttungen” må rett og slett på shopping, for han kan ikke gå rundt i langbukse og genser i denne temperaturen. Nå krysser hele familien fingrene for at kofferten kommer til rette før han skal hjem igjen. Men at sånt er ergerlig er det ingen tvil om!

Fortsatt ser det ut til at vi skal få flere fine sommerdager, så det er bare å nyte dem så godt vi kan. I allefall i to dager til.

En helt annen sak..er det noen som vet om en blå orkide må ha blått vann (vann med konditorfarge?) for å holde på blåfargen på blomstene? Min nye blå orkide begynner nå å miste blåfargen på de øverste blomstene..

 

Ja tenk det. Det finnes nemlig reddende engler på en helt vanlig matbutikk! Hvorfor? Jo nå skal du høre…

Jeg var og handlet på Obs! som jeg alltid gjør, for dette er nesten nærbutikken min. Jeg var begynt å fylle varer i kurven, og etter en liten stund så “datt” setet til småbarn opp. Oppå setet lå der en gammel kvittering, og en DIGER EDDERKOPP! Først trodde jeg at den var død, men så begynte den å bevege på seg. Jeg kvapp der jeg sto med handlelapp i hånden og var egentlig ganske fokusert på den. Det kom nok ut et lite IIIIIK fra munnen min, og en dame som gikk like ved lurte på hva det var. Litt flau sa jeg at det var en edderkopp i handlevognen min. Men jeg ville ikke ha den med meg hjem mellom varene, og den var for stor til at jeg turte å kverke den, så da så jeg meg rundt. Og jeg valgte ut nærmeste “mål”. En godt voksen mann med Obs!-uniform. Jeg kjørte raskt bort til ham, der han sto og pakket ut kjøkkenting. Jeg spurte “Unnskyld, er du redd for edderkopper?” “Nei…” han dro litt på svaret, men det var godt nok for meg. “Kan du være snill og fjerne edderkoppen fra kurven min?” spurte jeg. Og jada, det kunne han. Men han drepte den ikke, for edderkopper bringer lykke, sa han. Han fikk ristet den ut av kurven min, og kastet den ned på gulvet. Der og da var det godt nok for meg, for jeg slapp å få dyret med meg hjem mellom melk, brød og grønsaker. Der og da ble han min reddende engel!

Men sånn i ettertid, det er slett ikke godt nok! For en eller annen plass på Coop Obs! så går det løs en diger edderkopp. Den koser seg med ferskvarer og kommer sikkert til å skremme flere folk – kanskje meg til og med neste gang jeg skal handle…

(Vepser og bier er mye bedre enn edderkopper…)

Og det var ikke nok med edderkoppepisoden på butikken denne dagen. Når jeg sto og skulle skjære opp noen brød, så kom det bort  en gutt mens jeg sto der. Som sagt så sto jeg med brøskjæreren og hadde gutten i sidesynet bare. Jeg snur meg mot ham, for han kom helt oppi meg nesten. Og hva gjør han? Joda han har tatt kosten som er til å koste bort smuler fra maskinen med, og han koster GULVET! Jeg ble nok litt streng i stemmen og sa at det der må han ikke gjøre for den skal kun brukes på maskinen! Guttens mamma som står ved siden av sier ingen ting, men tar bare gutten med til den andre brødskjæremaskinen! Det går da an å lære ungene hva denne kosten skal brukes til! Jeg ble passelig irritert, nesten mer på moren enn på 6-åringen (han så ut til å være sånn ca 6-8 år). Snakk om sløv mor, hun kunne nå jammen snakket til ham, i det minste forklart!

Jeg kom meg hjem, og har bestemt at min tid med butikkbrødskjærte brød er over. Og ja, jeg vet at håndtaket på maskinen er en bakteriebombe, enda en grunn til å slutte. (Men det er veldig lettvint å ha ferdigskjært brød i fryseren da…)

Og edderkoppen… det var en diger sak, lange svarte bein og om jeg hadde strekt ut beina på den så var den sikkert minst 2,5 – 3 cm lang. Og til edderkopp å være, så er det STORT!  De små puslingene på opp mot 1 cm kan jeg hanskes med, men ikke digre beist! Traumatisk handletur, men nå er det helg og jeg har lagt historien bak meg. (Selv om kollegene mine sikkert kommer til å minne meg på den sånn en gang i mellom, for jeg måtte jo fortelle dem om hendelsen) Egentlig ganske dumt 😉

Ha en flott og edderkoppfri helg 🙂

Nei det gjør jeg ikke. Jeg vil ikke ha høst enda, så jeg beliter meg ikke! Og for ikke-bergensere: jeg finner meg ikke i det! Når jeg syklet til jobb i dag så var det nesten så jeg tenkte at jeg burde funnet frem hansker, for det ble litt kaldt på fingrene sånn tidlig på morgenen. HALLO! Vi er i august, dette er fortsatt en sommermåned, så dette er jeg ikke med på: jeg vil fortsatt ha mulighet til å gå i shorts og sandaler, uten å fryse meg blå. Istedenfor så er dette hva jeg putter beina opp i når jeg er på jobb:

Ja det er ikke mine støvler som er 22 eller 24, men de store svarte i midten…

og innesko med “Den lille larven Aldri-mett” på en crocs, og Lynet McQueen på den andree. Tenk at en gang for lenge, lenge siden har mine bein også vært så liten som de søte sandalene i midten..

Skal si tiden går fort, selv om jeg synes det er ganske så lenge siden jeg var så liten. Husker ikke noe av den tiden, men barneskoletiden ligger lagret langt inne på harddiscen et sted.

Men høsten  er ikke velkommen enda. Jeg vil gjerne la støvler og bergensbunad hvile litt til, sånn frem til oktober kanskje… Hvis ikke tror jeg at jeg får vurdere å bli frustrertfrueihouston enda en stund. Ja nå er ikke det noe alternativ, men når jeg hører fra mannen at han har 36 grader og det nesten er for varmt å ligge med bassenget, da tenker jeg at jeg hadde tålt noen måneder til i solen.

For hvem sier nei-takk til dette? Ikke jeg i hvert fall!
For etter en fin og ganske tørr vinter, en flott vår, og en super sommer (måneder hvor jeg var utenlands) så tenker jeg at jeg fortjener en fin sensommer og høst. Det vil jeg ha, og blir det ikke sånn, så vurderer jeg å gå til streik! Og den streiken kan bli langvarig, for tålmodig er bare fornavnet mitt! Nyt augustdagene – uansett vær!

Ja selv om jeg har vært på Fløyen i dag, så kunne jeg ikke høre sangen i det fjerne, selv om jeg prøvde å høre godt etter. Det var nok alle turistene  som fant veien opp som overdøvet Tor Endresens fine sang. (Ok det var kanskje bare inni hodet mitt den var). Folk sto i lang kø langt utenfor billettluken, for å komme opp med Fløybanen, men der skulle ikke vi stå. Neida, jeg og mine to døtre tok beina fatt og gikk både opp og ned!

Det er jo ikke veldig langt akkurat, men man merker trapper og svingete vei på vei opp, og pusten fikk kjørt seg. Jeg skylder selvfølgelig på mitt år i helt flate Houston (hvor trappen til andre etasje var det bratteste jeg gikk der borte). En ting er veldig greit når stigningene begynner å bli litt bratte, og pusten litt tung – da er det bare å stoppe, finne frem kamera og finne et fint motiv å ta bilde av. Og vips så ble det den lille pausen jeg trengte for å få pusten i normal takt igjen 🙂

Ellers så er jo Utsikten fra Fløyen helt fantastisk (Ja, jeg er glad i byen min!) Bergen er en liten storby, intimt sentrum, og man går lett fra ene siden til den andre, og opp på Føyen og ned igjen også.

Lurer på hva som har skjedd i Lille Lungegårdsvann. Det ser jo helt grønt ut, eller har studentene i fadderuken skiftet ut vannet med spinatsuppe?

På vei til Fløyen fra Bygarasjen gikk vi gjennom koselige smau og bakgater

Vet ikke helt om det er noen sammenheng mellom Fløyen og Hekser, men vi fant mange hekseskilt…

Foruten utsikt fra Fløyen så fant jeg andre ting å ta bilde av også. Som denne nydelige Bokfinken? (Tror det er det..)

Er den ikke bare veldig pjusket og søt? Den satt i et tre og poeserte for meg, men ikke så veldig lenge. Tror den hadde flere modelloppdrag…

Og er ikke dette et informativt skilt, på både bergensk og engelsk 🙂

Skiltet fant vi på denne lyktestolpen, og er du i tvil så er det fine piler til den ene og den andre veien..

Ikke bare hus, men litt skog også på dagens tur, og her er enda et skilt. “Tvi, tvi.Det lukter kristenmannsblod” sto det, så her gikk vi fort forbi…

I morgen blir det kanskje en ny tur, om været er på min side, og gangsperren ikke blir for fremtredende. Takk for følget 🙂

Ja da er det helg igjen, og jeg har tenkt meg på en liten foto-tur litt senere i dag, om været samarbeider.  På torsdag tok jeg forresten bilde av et spindelvev utenfor. Nå som Geitramsen visner, så flyr fnokkene alle steder og i spindelvevet blir de ganske så dekorativt, naturkunst på høyt plan 🙂

Ellers falt jeg pladask for disse rosene når jeg var i byen på onsdag, synes fargen er kjempenydelig. Roser er nå nydelige samme hvilken farge de kommer i 🙂

Disse er nesten mer lys lilla enn rosa, og jeg har ikke sett så mange av dem før. Men butikken hadde veldig mange fine så det ble litt valgets kval. Og så bestemte jeg meg for den fargen som jeg først la merke til.

Ellers så har jeg hatt en travel dag i dag. Har feiret bursdag, og nå skal jeg tviholde på førtitallet i et laaangt år til. Og så har jeg fått kjempekoselig bursdagsblogginnlegg hos både Frodith og Venke. Koselig med slike venner – som jeg føler jeg kjenner, selv om jeg aldri har truffet dem. Men bare vent, det skjer en vakker dag 🙂

Ellers så har jeg hatt middagsbesøk og kaffe/kakebesøk etterpå, og det er kjempekoselig når barna + en kjæreste, mamma og søsken med ektefeller kommer innom! Men det betyr også at det har gått i ett, men nå har roen senket seg. Nesten som på julaften. Litt rart å feire bursdag uten min kjære mann da, men han har vært litt med på Skype likevel. Og selv om jeg har fått gave av ham på forskudd, så kom det jammen en megablomst på døren, med orkide, roser, ildtopp, eføy og St-paulia. Det var til og med et sjokoladehjerte og en liten sommerfugl med som pynt! Omtenksom og god som gull, og heldigvis er det snart slutt på hans opphold i Houston også. Bare gjett om jeg gleder meg til vi er på samme kontinent igjen. Men tiden flyr, og før jeg vet ordet av det er jeg på snartur til Houston, og da “plukker” jeg mannen min med meg hjem 🙂

I dag (eller nå blir det i går, men egentlig var det i kveld), så vokste blomsterandelen her hjemme. Så sånn sett er det veldig koselig med bursdag.

Og nå har klokken passert  midnatt, årets bursdag er over, og jeg kan glede meg neste års feiring – hmm… som sikkert kommer til å gå stille og rolig for seg. Kanskje jeg rett og slett skal planlegge å være bortreist på dagen? Men det er lenge til enda, så den tanken kan vente en stund.

Nå er det leggetid, for jeg skal på tur i morgen, eller senere i dag, så da gjelder det å få seg litt søvn før vekkerklokken ringer.( Jeg våkner som regel før den uansett) 🙂

Nå i helgen har “Lena” vært på besøk. Hun må være litt av en dame, en liten furie av en dame faktisk. Hun gjorde kanskje ikke veldig mye skade der hun dro forbi, men trær knakk som fyrstikker, trampoliner ble ødelagt, og hagemøbler fikk hjelp til å flytte på seg. Noen mistet strømmen, men her hos meg merket vi bare kraftig vind og uling i skorsteinspipen.

Like ved her jeg bor brakk et tre utover veien, men kjappe naboer (regner jeg med) hadde vært ute med motorsag og flyttet unna greiner fra veien, sånn at jeg ikke ble hindret når jeg kjørte ut med bilen.

Egentlig er det ganske fascinerende hvordan store trær bare brekker tvert av….Hvorfor brekker det der det gjorde, og ikke en halv meter lenger opp eller ned? Uansett hvorfor det faller, så er det godt det ikke treffer folk eller hus og biler så ofte (selv om det selvsagt også skjer).

Men det var egentlig ikke Lena jeg lurte på her i dag, men rognebær…

For dette treet står like ved her jeg bor, og nå lurer jeg på om dette treet har mye eller lite rognebær? Når jeg ikke var her i fjor høst, så vet jeg jo ikke om årets avling er mindre eller større enn i fjor. Og så er det sånn at her sier vi “Mye rognebær gir lite snø/nedbør” – fordi treet ikke skal ha to bører samme år. Dette er kystklima-regel…vist nok. Men på Østlandet (hvor jeg også har bodd) så sa de at “mye rognebær gir mye snø” – fordi det skal bli mat til fuglene ved en streng vinter. Der er det innlands-klima.

Jeg synes jo ikke at dette har spesielt mye bær, men det har jo ikke veldig lite heller… Er det bare å vente til vinteren  for å se da? Sånn at om 5 -6 måneders tid så vet jeg svaret på dette?

Hm… jeg er ikke klar for verken høst eller vinter, så kanskje jeg skal la hele spørsmålet ligge? Ta en dag av gangen, nyte dem for alt de er verdt og se hva som skjer.

Men siden jeg først lurer på litt av hvert i dag, så kommer jeg med et spørsmål til. Hvilken blomst er dette?

Hver stilk har minst tre-fire blomster på toppen, og den kan godt bli 30 cm høy. Jeg kan ikke huske at jeg plukket denne som barn, men nå “popper” den jo opp nesten overalt.

En ting har denne blomsten skjønt i alle fall, og det er at oransje er en av høstens store farger (ifølge et nettsted jeg leste her om dagen).

Nyt dagene uansett om de er solfylt, vindfulle, skyet eller ganske våte. Dette er noe av det som gjør vårt land spennende å bo i, med ulike årstider. (Men jeg håper på en fin høst med bare litt regn innimellom likevel)

Etter en tur i byen i dag, så satt jeg ute en stund, leste bok og koste meg. For været i formiddag var flott – akkurat sånn som det var meldt. Og regnet som skulle komme, kom også. Og da gikk jeg inn, tømte klesskapet og begynte å rydde! Og hjelp, det var litt av en jobb, for dette har vært utsatt ganske lenge. Men når jeg var ferdig så hadde klesmengden minket med 23 kilo! Og nå ser det ut som om (nesten) alle klærne mine igjen får plass inne i skapet. Siden jeg har levd litt på to steder det siste året (litt i USA og litt i Bergen), så har det blitt til at en del av klærne har bodd i Houston. Første plagget som fant veien til den svarte sekken var verst å ta bort, men etter det var det bare å fylle på. Alt som ikke har vært i bruk siste to år havnet i sekken!

Bort med det!
Og du verden så herlig det er å ha oversikt i skapet igjen! At jeg liker blåfarger i ulike nyanser er det heller ikke tvil om, for over halvparten av det som forsvant var blått, mye hvitt og litt rødt, brunt, rosa og lilla. Men sånn blir det vel når det hoper seg opp i løpet av årene. Tror jammen jeg skal bli flinkere å rydde her oftere. Og om jeg nå skulle mangle noe, fordi jeg har vært ivrig og kastet – ja så har jeg jo god grunn til å dra på shopping igjen 🙂

Ellers så har jeg dilla på å strikke kjøkkenkluter for tiden! Små fargerike kluter, som kan strikkes i bilen når vi kjører på ferie – sånn at jeg holder meg våken. Det har blitt noen og her er et lite utvalg med ulike mønstre.

Når jeg går forbi en garnbutikk (Rettelse: jeg går ikke FORBI en garnbutikk, jeg må jo gå innom)! Det er som å gå inn i en snopebutikk, og da er det vanskelig å velge! Alle de ulike fargene, ull og bomull – jeg får lyst å kjøpe alt, og strikke alt mulig! Men den siste tiden er det altså garn til kluter det går i

Og i dag når jeg var i byen, datt jeg innom Søstrene Grene, og jammen hadde de ikke garn de også. Så nå må jeg prøve det garnet for å finne ut om jeg trives med det.

Selv om jeg her har gått ned til pinne nr 3, så virker det litt løst. Men jeg gir det en sjanse og strikker ferdig. Og selvfølgelig kjøpte jeg ikke bare ett nøste for å prøve…

Jeg skal nok ikke bli arbeidsledig med det første, for det har blitt noen nøster den siste tiden. Så i kveld kan det bare regne og blåse, for jeg har en klut som skal strikkes ferdig.

Nyt helgen 🙂

Ja i dag var det på med “Bergensbunaden” igjen! Ja ikke et sånt fint og staselig festplagg som hentes frem til 17.mai og store dager. Neida, det er rett og slett fult regntøy jeg tenker på. For i dag har det regnet…og regnet…og regnet. Sykkelen fikk stå hjemme (for jeg liker ikke å få vann i håret gjennom sykkelhjelmen – og jeg vil ikke kjøpe regntrekk til hjelmen heller). Så i dag ble det regnbukse, regnjakke (men med shorts under – for det er jo varmt) og paraply! Og da kunne det bare regne, mens jeg gikk til jobben. Og det regnet mens jeg var på jobben og når jeg gikk hjem, og jammen så regner det enda. Men i morgen er det meldt bra igjen så da blir det litt lettere påkledning igjen.

Men selv om regntøy ikke er favorittpåkledning, så setter ungene i barnehagen pris på litt regn. Lykken er nemlig å kunne fylle opp bøtte etter bøtte med regnvann, tømme det ut og fylle opp igjen. Så lenge de holder seg varm og ikke har for kalde fingre i alle fall. Og når barna koser seg, så er det kjekt på jobb. Og etter ett års permisjon så er det herlig å være tilbake, og  man kan jo ikke annet enn å bli glad når man jobber med små mennesker!
Her burde jeg selvsagt hatt bilder av små støvler, og fargeglade regnjakker – men det har jeg helt glemt. På jobb er jeg litt langt unna bloggverdenen. Men noen andre bilder kan jeg spandere – av noe helt annet

Avblomstrede Geiterams. Når solen skinner og det blåser litt, da flyr disse hvite fnokkene avgårde og ungene (på stor avdelig) roper: “Det snør!”

Heldige meg som har verdens beste jobb!

Egentlig synes jeg insekter er litt ekle, men de er også utrolig fascinerende å ta bilder av. Bare se…

En liten flue på en gul blomst. Jeg la ikke merke til fluen før etter at jeg hadde tatt bildet…

Her fant jeg en fin fyr på en flott blomst

han ville gjerne vise seg frem på flere blomster…

en svart humletype?

 

En liten maur dukket opp når jeg egentlig skulle ta bilde av blomsten…

I svigermors blomsterbed fant jeg denne gresshoppen

En østerrisk humle

spiser bier blader, eller?

Kanskje ikke akkurat et insekt, men en vakker sommerfugl, som holdt vingene ute lenge nok til at jeg fikk tatt bilde!

Og når jeg ser nærmere på disse små skapningene så er de faktisk ganske vakre. Jeg liker ikke innpåslitne mygg og veps, men når jeg selv får bestemme hvor nært jeg vil gå mot dem,  så er det helt greit med innsekter også.

Ideen til å samle bilder av disse “søte, små” fikk jeg her.
Frodith hadde nemlig tatt noen fine humlebilder i går, så da lot jeg meg inspirere. Det er noe av dette som er så gøy med blogg, man får nye ideer, tips og inspirasjon. Og det å ta bilder er utrolig kjekt, både av natur, blomster, dyr og insekter, mennesker og ting.

Liker du å ta bilder?

Hva er favorittmotivet? 

Hei her er jeg igjen!

Ikke som frustrert frue i Houston, men litt mer som meg selv. Margarites er det greske ordet for perle, som er hva navnet mitt betyr. Ikke enkelt å velge ett bloggnavn som skal kunne leve mer enn ett år, for når jeg laget frustrertfrueihouston, så skulle det bare være for den tiden jeg bodde i Texas. Sånn at familie og venner kunne lese om livet vi hadde der borte. Men så har det seg sånn at jammen har det kommet andre lesere også, noe som er veldig koselig, og da er det plutselig ikke så lett å bare avslutte alt som heter blogging. Jeg vil jo gjerne følge med på mine bloggvenner, og vil gjerne fortsette å skrive litt selv også. Det finnes så utrolig mange fine blogger, og fine mennesker bak disse bloggene!

Så her er jeg altså igjen – MARGARITES. (Men må ikke forveksles med drinken Margarita, selv om det er mye av den i Texas!)

Bildet er tatt klokken 06.00 om morgenen med “Der Grüne See” ikke langt fra Wien. Soloppgangen og vannet var nesten magisk og fantastisk vakkert. Ikke en krusning på vannet, og ingen andre mennesker var her opp så tidlig som oss. Så vi kunne bare nyte hele landskapet i fred og ro! Det var absolutt verdt å stå opp en time tidligere, selv i sommerferien!

Nå er det hverdag igjen, og etter et år med permisjon fra jobben, så hadde jeg min første arbeidsdag igjen på fredag. Greit å starte med en kort uke! For nå er det 100% jobb igjen, og jeg kommer nok til å savne luksuslivet i Houston, med lunsjer og samvær med norske damer i samme situasjon. Bare gjøre det vi vil, når vi vil. Deilig med et slikt år, men jammen er det godt å begynne å gjøre noe nyttig igjen også. Slaraffenliv er greit for en periode, men ikke for lenge. Selv om jeg nok må innrømme at jeg håper vi får en fin høst, med ikke altfor mye regn. For litt godt vant til bedre vær har jeg nok blitt. (Ok det kan absolutt regne i Houston også, men da kommer det mye på en gang, istedenfor litt utover hele dagen og uken).

Håper vi sees igjen nå som jeg har valgt å være her litt til. Hvor ofte jeg skriver får tiden vise. Men en ting vet jeg helt sikkert, og det er at den timen jeg brukte hver morgen til frokost i Houston på å lese morgeninnlegg (Houston ligger 7 timer etter Norge i tid) den kan jeg ikke ta her hjemme. Så det blir nok mer ettermiddag og kveldsskriving, tenker jeg.